Gå til hovedinnhold

Gir barn på flukt en ny start

Mer enn fem tusen barn flyktet alene til Norge i fjor. SOS-barnebyer er i gang med et nytt prosjekt som skal gjøre det lettere å bosette og integrere enslige mindreårige asylsøkere i norske kommuner.

I samarbeid med Asker kommune starter SOS-barnebyer opp prosjektet "Våre nye barn". Gjennom dette prosjektet skal vi utvikle en ny modell for å ta imot, bosette og gi omsorg til enslige mindreårige asylsøkere. 

Fakta

  • Prosjektet "Våre nye barn" er et samarbeid med Asker kommune for å bosette og integrere enslige mindreårige asylsøkere.
  • Prosjektet skal utvikle en modell der barna gis omsorg i familiehjem samtidig som vi sikrer økt lokal tilhørighet for barna.
  • Asker kommune har sagt ja til å bosette 45 enslige mindreårige asylsøkere i 2016, og om lag en tredjedel av disse barna skal bosettes i familiehjem.
  • Når modellen er ferdig utviklet kan den kopieres fritt av andre kommuner som ønsker å ta i bruk løsningen.
  • SOS-barnebyer har 65 års erfaring med å gi omsorg til barn i Europa og har ivaretatt enslige mindreårige asylsøkere i en årrekke i flere andre europeiske land.

Fem tusen barn kom alene

Mer enn fem tusen barn og unge kom alene til Norge i fjor, uten voksne omsorgspersoner til å ta vare på dem. Det norske mottakssystemet er ikke dimensjonert for dette høye antallet, og kommunene er heller ikke forberedt på å bosette og integrere et økt antall barn. Resultatet kan være at barna blir boende i måneds- eller årevis på statlige omsorgssentre mens barndommen deres settes på vent. Det er derfor behov for en ny modell for bosetting og integrering av barn, som er enklere, raskere og gir bedre omsorg for barna enn i dag. 

SOS-barnebyer har lenge arbeidet med å ivareta enslige mindreårige asylsøkere i Europa, og har mer enn 65 års erfaring med å gi omsorg til barn som trenger en ny familie. Samtidig er Asker en av de kommunene i landet som har lengst erfaring å ivareta denne gruppen barn. Sammen utvikler vi nå en ny bo- og omsorgsløsning basert på SOS-barnebyers velprøvde familiehjem.

Familiehjemmene gjør det mulig å ivareta flere barn samtidig, og gir søsken mulighet til å vokse opp sammen.

Basert på europeisk og norsk erfaring

SOS-barnebyer har lang erfaring med barneomsorg, og i dag finnes det barnebyer i de fleste europeiske land. I mange av landene baserer omsorgen seg på såkalte integrerte barnebyer, der ett eller flere familiehjem er spredt ut over en kommune eller et nabolag, slik at barna blir en naturlig del av sitt lokalmiljø. Familiehjemmene gjør det mulig å ivareta flere barn samtidig, og gir søsken mulighet til å vokse opp sammen. Det finnes også en barneby i Norge, og erfaringene derfra er viktige i det nystartede arbeidet. 

I familiehjemmene bor det gjerne tre til fem barn og en eller to SOS-foreldre. SOS-foreldrene har tilgang på faglig støtte, administrasjonshjelp og avlastning, og det legges stor vekt på kvalitet i omsorgen. Det er sentralt i denne modellen at familiehjemmene først og fremst er barnas hjem. Når SOS-foreldrene trenger avlastning, eller av ulike årsaker må slutte i jobben, er det foreldrene som flytter ut. Barna fortsetter å bo i familiehjemmet og blir værende i sitt lokalmiljø med den skolen og de vennene de allerede kjenner.

Det er sentralt i denne modellen at familiehjemmene først og fremst er barnas hjem. Foto: Robert Fleischanderl

Rekrutterer flere fosterforeldre

Samtidig vil familiehjemmene vil også kunne gi flere en mulighet til å bli fosterforeldre. Å ta inn fosterbarn i sitt eget hjem innebærer at man må oppfylle en rekke krav til boligstørrelse etc. Slike krav vil ikke være relevante når man rekrutterer fosterforeldre til familiehjemmene, der det er kommunen som stiller med bolig. 

Fosterforeldrene kan være enslige eller par, med ulik erfaring og bakgrunn. Alle fosterforeldrene får opplæring på forhånd og god veiledning underveis, som skal sikre god kvalitet og forhindre brudd i fosterhjemmet. Fosterforeldrene får både avlastning og ferie. 

Lokalt tilpasset Asker

I modellen vi legger opp til i Asker vil familiehjemmene være spredt ut over deler av kommunen, i leiligheter eller andre boligformer som eies av kommunen. Det første familiehjemmet ble tatt i bruk tidlig i mai 2016, og flere vil åpne i løpet av året. 

I første omgang vil om lag en tredjedel av de enslige mindreårige asylsøkerne Asker kommune skal bosette i 2016 få mulighet til å vokse opp i et slikt familiehjem. Fosterforeldrene vil ha tilgang til faglig bistand og annen støtte gjennom Asker kommunes barnevernstjeneste.

Mobilisering av gode krefter i lokalsamfunnet - foreninger, skole, idrettslag og næringsliv er viktig for å lykkes med integreringsarbeidet.

Økt tilhørighet i lokalsamfunnet

Bosetting av enslige mindreårige asylsøkere handler ikke bare om ulike boløsninger og omsorgsmodeller. Like viktig er arbeidet med å integrere våre nye barn og unge i det lokalmiljøet der de skal bo og vokse opp. Her gjøres det allerede en god jobb mange steder, og dette prosjektet vil bidra til å utvikle flere ideer, trekke flere gode krefter med i arbeidet og styrke koordineringen av integreringsarbeidet. 

Et godt integreringsarbeid krever en økt mobilisering av gode krefter i lokalsamfunnet, bl.a. foreninger, skole, idrettslag og næringsliv, der barn og unge får en større grad av tilhørighet til kommunen. Vi vet at flere både kan og bør gis mulighet til å ta mer ansvar for våre nye barn, og prosjektet vil inneholde eksempler på hvordan man kan gå fram for å engasjere ulike lag og foreninger i kommuner der man ønsker å implementere denne modellen. 

Bred politisk støtte

SOS-barnebyers arbeid med enslige mindreårige asylsøkere har bred politisk støtte på Stortinget, og ble omtalt særskilt i asylforliket som de fleste partiene stilte seg bak i november 2015. 

Etter at arbeidet ble kjent har flere kommuner kontaktet SOS-barnebyer og ønsket å delta i arbeidet. Selv om modellen utvikles i Asker, vil den kunne kopieres og skaleres fritt av andre kommuner når detaljene er ferdig utarbeidet senere i 2016.