Ukraina: Barna har levd med krigshandlinger i to år

Ukrainske myndigheter har fra før hatt store utfordringer med å ta vare på barna som ikke har noen omsorgspersoner. Med den store tilstrømmingen av barn som har blitt alene er situasjonen enda verre. Og barna, mange av dem med store traumer, blir plassert på institusjoner i mangel av fosterhjem.

SOS-barnebyer i Ukraina jobber aktivt for å utvide fosterhjemssystemet. Både ved å støtte eksisterende fosterfamilier, særlig de som evakueres fra kampsonene, og rekruttering og opplæring av nye fosterforeldre.

— Vi jobber for å finne fosterfamilier til de barna som er helt alene – når det er mulig, sier Serhii Lukashov, leder for SOS-barnebyer i Ukraina.

—  Et søskenpar var vitne til at faren ble drept da hjemmet deres ble beskutt. De hadde ingen som kunne ta vare på dem, forteller Lukashov. — De var sterkt traumatisert av opplevelsen. Vi tok vare på dem, de fikk oppfølging av psykolog og midlertidig innkvartering i et trygt område. I samarbeid med sosiale myndigheter fant vi en fosterfamilie, opprinnelig fra samme sted som barna, som nå tar seg av barna.

Har utvidet kapasiteten 

Før krigen startet var SOS-barnebyer i Ukraina etablert to steder i landet. Nå har de åtte permanente kontorer, og flere mobile helsesentre, som når ut til barn og familier med ulike støttetiltak. I tillegg samarbeider de med ti lokalbaserte partnere, hvorav flere er etablert tett på de områdene der krigen herjer som verst. I tillegg til akutt nødhjelp, traumebehandling og mental helsehjelp til barn og foreldre og langsiktig støtte til familier rammet av krigen, har SOS-barnebyer i bidratt til evakuering av barn som er alene, og hjemhenting av barn tvangsdeportert til Russland.

Kan hjelpe flere barn med støtte fra givere

Mange har engasjert seg og bidratt til arbeidet vårt i Ukraina. Det hadde ikke vært mulig for SOS-barnebyer å hjelpe så mange uten denne støtten.

Anna Hamre, programrådgiver i SOS-barnebyer Norge, var nylig i Ukraina:

— Før krigen var SOS-barnebyer i Ukraina en liten, men anerkjent organisasjon. Å se hvordan kollegaene våre der har klart å ekspandere og utvide tilbudet er imponerende. De har et enormt pågangsmot, til tross for å ha levd med krig i to år. 

Barn sliter med alvorlige traumer

I SOS-barnebyers sosialsentre samles mange tjenester på ett sted. Barn og unge og foreldre får tilgang til skole og undervisning, tilbud om psykolog og hjelp til sysselsetting.

— Den største forskjellen fra februar, da jeg sist var i Ukraina, er å se at mange flere barn sliter med alvorlige traumer, forteller Anna Hamre. — Små barn har mistet språket, barn driver med selvskading. Det er vondt å se, og jo lengre tid det går desto verre blir traumene.

SOS-barnebyer har økt kapasiteten, og 35 psykologer er nå ansatt på sosialsentrene og i mobile helseteam som reiser ut til vanskelig tilgjengelige områder. 

Se filmen fra arbeidet vårt i Ukraina

SOS-barnebyer hjelper familier med å returnere tvangsevakuerte barn

— Noe av det som gjorde sterkest inntrykk på turen, forteller Hamre, var å møte en gutt som ble tvangsevakuert til Russland under angrepene på Mariupol. Dette er dessverre en praksis vi ser i flere konflikter, og til nå har rundt 19 000 barn, ofte de uten foreldre eller omsorgspersoner, blitt tatt fra Ukraina og ført til Russland. Ofte blir disse adopterte av russiske familier. Heldigvis hadde gutten vi møtte en svært driftig bestemor, som på tross av at hun aldri før hadde forlatt landsbyen hun bodde i, klarte å ta seg gjennom fire land, møte det russiske militære og hente gutten hjem, mye takket være god hjelp underveis fra SOS-barnebyer Ukraina.

Partnerskap øker kompetansen

Et samarbeid med partnere, som har en annen kompetanse enn medarbeiderne våre i Ukraina, gjør at vi når flere. Vårt internasjonale kontor har bistått SOS-barnebyer i Ukraina med å etablere flere partnerskap. Arbeidet holder internasjonal humanitær standard, og omfatter økonomiforvaltning, rapportering og antikorrupsjonsarbeid. Der det er behov har medarbeiderne våre også gjennomført opplæring for ansatte i partnerorganisasjonene. Så, i tillegg til å bidra til at mange flere får hjelp, får partnerne økt kunnskap om hvordan drive humanitært arbeid, noe som gir samfunnsmessige viktige ringvirkninger.