Faren døde i en bilulykke og moren forlot dem. De hadde ingen nære omsorgspersoner som kunne ta vare på dem.
Fire år gamle kom tvillingene til SOS-barnebyer. Det tok tid før de klarte åpne seg og stole på at SOS-moren ikke kom til å forlate dem. Hun forteller om to sterkt preget jenter som i starten holdt seg mye for seg selv og ikke ville leke med de andre. De fant trygghet kun i hverandre.
Jentene som nå er åtte år har funnet sin plass i barnebyen, der de har den stabiliteten og omsorgen de trenger. De har gode og nære relasjoner til barn og voksne både i familien og nabolaget.
- Gita og Sunita liker å ha det gøy, og er veldig glade i å spøke med de andre barna. Selv om det noen ganger kan bli litt mye tull og tøys, ler SOS-moren.
HOLDER SAMMEN: Søsken har en felles historie og er en viktig del av hverandres liv. I barnebyen får tvillingene vokse opp sammen, og er en støtte for hverandre.
SOS-moren Dal Kumari Panthi har selv vokst opp i en SOS-familie, fordi hennes biologiske mor ikke klarte å ta vare på henne. Hun har selv følt på kroppen hvilken avgjørende betydning det å få omsorg fra en trygg voksenperson har.
Dal ser på alle barna i familien som sine egne og behandler dem deretter. Hun følger opp alle tett og hjelper blant annet til med skolearbeidet.
-Jeg er helt sikker på at jentene vil bli selvstendige som voksne. Mitt håp for dem er at de skal få et godt liv med en trygg jobb, avslutter. SOS-moren.
FLINKE PÅ SKOLEN: Gita og Sunita gjør det bra på skolen, men de kan være litt bråkete og tøyse for mye. Når læreren ber den ene om å være stille, så overtar den andre. Sånn fortsetter de å bytte på.
