Helt ferske tall fra FN viser at det nå for første gang er mer enn 100 millioner på flukt. Uten å vite når, eller om, de noensinne kommer frem til et sted de trygt kan kalle hjem. Langs veier bygges det gjerder og murer, de lokkes og ledes; hit i dag, dit i morgen. Blant flyktningene er mange barn. Noen med familie. Andre helt alene.
Underveis blir dager til uker og år. På Lesvos, i Colombia, Etiopia og verdens største flyktningleir på grensen mellom Myanmar og Bangladesh. Her og en rekke andre steder over hele verden tilbringes en hel barndom i noe vi kan kalle Ingenbarnsland.
Vi mobiliserer både inne i Ukraina og i nabolandene. Flere av SOS-barnebyers fosterfamilier er nå på vei til Polen og noen har allerede kommet til SOS-barnebyers lokasjoner der. Samtidig økes innsatsen for å sikre livsviktig hjelp og støtte til andre fosterfamilier i Ukraina, barn på institusjoner, samt barn og familier på flukt.
- Vi starter nå arbeidet sammen med våre partnere for å støtte familier på flukt i disse fire områdene, og så vil vi ekspandere til andre områder av landet etter hvert som det blir mulig. Foreløpig har vi nok materiell og forsyninger, men behovet for psykososial hjelp er stort og her trenger vi større kapasitet. Det vil også bli behov for husly og sanitære artikler, sier Serhii Lukashov, nasjonaldirektør for SOS-barnebyer i Ukraina.
SOS-barnebyers katastrofefond hjelper barn og familier rammet av krig og katastrofer. Vår førsteprioritet er alltid å gi barn omsorg og beskyttelse – og med din hjelp kan vi handle raskt når behovet oppstår.
SOS-barnebyer deler ut mat, vann, klær og andre nødvendige basisvarer. Vi gir psykologisk støtte og hjelper barna med å bearbeide traumatiske opplevelser.
Med over 30 000 ansatte i 137 land, kan vi raskt snu oss rundt der det skjer. Og vi samarbeider med andre organisasjoner og myndigheter der vi kan – så hjelpen skal komme mest mulig effektivt fram.
