Nyhetsbrev sommeren 2020

Nbagu ligger sør i Malawi, og er blant de områdene i landet med størst andel fattigdom og analfabetisme. Det bor ca. 160 000 mennesker i Ngabu, og 15 prosent av barna har mistet begge foreldrene. Majoriteten av innbyggerne driver jordbruk og småskala dyrehold. Rundt 40 prosent av de voksne kan hverken lese eller skrive.

Situasjonen med Covid-19 i Malawi

I Malawi er det så langt registrert 101 tilfeller av covid-19 og fire dødsfall (Malawi Ministry of Health, 20. mai 2020). Helsesystemet i Malawi er imidlertid nokså dårlig utviklet, spesielt på landsbygda. Det kan derfor være store mørketall.  

SOS-barnebyer i Malawi var tidlig ute med tiltak for å forebygge smitte i barnebyene og de lokalsamfunnene hvor de opererer, i henhold til de rådene som ble gitt av myndighetene og Verdens Helseorganisasjon. Les mer om tiltakene her.

Selv om smittetallene foreløpige er lave, har pandemien store negative konsekvenser for menneskene i Malawi. Den største bekymringen for folk flest er det økonomiske tapet, siden de ikke får solgt like mange varer når de store markedene er stengt. Det er også vanskelig å holde barna innendørs i hus som hverken har plass eller muligheter for innelek.   

Skolene og barnehagene er fortsatt stengt i landet. I tillegg til at barna mister verdifull skolegang, er dette kritisk for alle de barna som er avhengige av det måltidet de får på skolen for ikke å sulte.   

I juni valgte Malawi ny president, noe som har skapt en viss optimisme blant folket. 

bilde
Lekeplassen i barnebyen i Ngabu

SOS-familiene

I dag bor det 112 barn i SOS-familiene i barnebyen. Hele barnebyen ble finansiert av Odd Fellow i Norge, og ble åpnet i 2016. Det beste for barn er å vokse opp i sin egen familie, og SOS-barnebyers tiltak for familier i lokalsamfunnet er skreddersydd for å styrke familier slik at de selv kan gi barna god omsorg. SOS-barnebyer samarbeider med lokale sosialmyndigheter for å finne den beste løsningen for barn som ikke har foreldre som kan ta vare på dem. Hvis det ikke finnes utvidet familie eller slekt som ta omsorgsansvar, kan barna få et nytt hjem i en SOS-familie. De får en fast og trygg omsorgsperson, og vokser opp i en familie sammen med biologiske- og SOS-søsken. De får hjelp og oppfølging med lekser og skolearbeid, god og riktig ernæring, tilgang til alle nødvendige helsetjenester og et trygt og godt oppvekstmiljø.  

Det er en barnehage inne i barnebyen, som drives av en organisasjon fra lokalmiljøet. SOS-barnebyer driver også en skole i nærheten av barnebyen, som åpnet i 2015. Her går barna i SOS-familiene sammen med andre barn fra Ngabu. 

 

bilde
Overfylt klasserom i en offentlig skole, Ngabu

Skolen

Skolen som drives av SOS-barnebyer i Ngabu (Hermann Gmeiner Primary School) får gode skussmål av de lokale utdanningsmyndighetene. Elevene oppnår gode resultater, og det er stor pågang fra hele distriktet av barn som ønsker å gå på denne skolen. Skolen har allerede sprengt kapasiteten, med til sammen 359 elever i 2019. 103 av barna var fra barnebyen og 100 fra familier som er med i SOS-familieprogrammet.  

SOS-barnebyer i Malawi har med støtte fra Norad utvidet en av de offentlige skolene i Ngabu med nye klasserom, slik at alle elevene kan få undervisning inne. I tillegg har Odd Fellow bygget toaletter på skolen, slik at elevene, og da spesielt jentene, slipper å måtte gå hjem i løpet av skoledagen for å gå på do. Det er fremdeles et stort behov for å bygge ut offentlige skoler i Malawi, siden halvparten av befolkningen er under 18 år.   

bilde
Offentlig skole i Ngabu har uteundervisning

SOS-familieprogrammet  - SOS-barnebyers forebyggende arbeid

Det er 2 000 barn og familier med i SOS-barnebyersfamilieprogrami Ngabu. Familieprogrammet støtter familier i lokalsamfunnet som sliter så mye økonomisk at det går utover barnas helse, utdanning og muligheten til å ha et bra liv. Noen av foreldre er kronisk syke, mange er alenemødre uten jobb, og det er også flere besteforeldre som tar vare på barnebarna. Det er en egen komité fra lokalsamfunnet, som sammen med lokale myndigheter og SOS-barnebyer identifiserer de familiene som trenger støtten mest. SOS-barnebyer er godt kjent blant folk i Ngabu, og mange tar direkte kontakt for å varsle om barn som trenger hjelp. 

SOS-barnebyer gir støtte og opplæring til foreldrene i hvordan de kan drive inntektsskapende aktiviteter som gir en stabil inntekt. En stabil inntekt er helt nødvendig for å gi barna det de trenger av mat, helsehjelp og skolesaker. SOS-barnebyer veileder de voksne i hva det vil si å gi god omsorg til barn. Det er et krav av at barna, både gutter og jenter, skal få gå på skole, og familierådgiverne som jobber med familien legger vekt på oppdragelse uten vold, at familien oppsøker helsehjelp når det trengs og at de har et hjem det er mulig å bo i. Det er viktig at barnas stemme blir hørt, og de blir tatt med i prosessen og planleggingen av hva familien sammen kan gjøre for å oppnå en slik ønsket situasjon. Når familien er klare til å stå på egne ben, skrives de ut av familieprogrammet, som da kan gå inn å støtte en ny familie.    

I 2019 var det 648 barn fra 162 familier som etter flere år med god oppfølging og støtte fra SOS-barnebyer ble selvstendige. Da de ble tatt inn i programmet var foreldrene uten inntekt, barna fikk for lite næringsrik kost og var underernærte og de færreste av dem gikk på skolen. Med støtte fra SOS-barnebyer over flere år har foreldrene nå en stabil inntekt, barna går på skolen, de er friske og får den maten de trenger.  De 648 barna som klarte seg bra blir erstattet av nye barn i programmet i løpet av 2020. 

Ansatte i SOS-barnebyen i Ngabu har assistert de lokale myndighetene for å se på andre muligheter for alternativ omsorg for barn som har mistet foreldrene, siden kapasiteten i barnebyen ikke er stor nok til å ta inn alle som trenger det. Det beste for mange barn i denne situasjonen er om de kan bo hos slektninger, såkalt kinshipcare, men fordi det mangler offentlige støtteordninger er det mange familier som ikke har mulighet til å oppfostre et ekstra barn. 

SOS-barnebyer i Malawi jobber for at myndighetene skal legge til rette for at flere kan bli fosterfamilier for barn som ikke har foreldre, og finne gode løsninger for barn som trenger alternativ omsorg. Prinsippet er at løsningene må være til det beste for barna.