Arv endrer liv

Irene og Hans Jørgen Jørgensen har bestemt seg for å testamentere en del av arven sin til SOS-barnebyer. Det gjør de både fordi de har et fadderbarn i Malawi, og fordi de har besøkt en barneby og sett at pengene kommer fram. Nå kommer også arven deres til å hjelpe de barna som trenger det aller mest.

Tekst: Pernille Yde Honoré 
Foto: Lars Just

Det er en årtier lang tradisjon for ekteparet Irene og Hans Jørgen Jørgensen å hjelpe utsatte barn. Gjennom mange år støttet de to barn i Gambia, som nå er voksne og forsørger sine egne familier. En tur til Gamba ble starten på en livsreise med SOS-barnebyer i ryggsekken.

Avgjørende møte i Gambia

Gambia strekker seg som en lang, smal tange fra Atlanterhavet i vest og nesten 500 kilomter inn i landet. Ved Atlanterhavets kyst ligger SOS-barnebyen Bakoteh, den ene av to SOS-barnebyer i Gambia. Irene og Hans Jørgen fikk mulighet til å besøke Bakoteh på én av sine reiser til landet, som ikke bare er ett av Afrikas minste land, men også ett av de fattigste.

- Vi kunne straks se hvor godt alt fungerte i barnebyen. Vi likte innstillingen til de sin jobbet i barnebyen og SOS-mødrene godt, og kunne se med egne øyne hvordan barna fikk hjelp, forteller Hans Jørgen.

Den opplevelsen ble avgjørende, både da Irene og Hans Jørgen bestemte seg for å bli SOS-faddere, og da de senere bestemte seg for også å testamentere penger til SOS-barnebyer. De har siden 2015 vært faddere for Grace*, som bor i SOS-barnebyen Mzuzu i det nordlige Malawi. De valgte å være faddere til et barn i Afrika, fordi det skulle være mulig å reise dit, og de valgte en jente fordi jenter står i større i fare for å bli utnyttet, giftet bort eller nektes skolegang.

Fadderbarnet Grace* i oransje genser og hvitt skjørt står i hagen i SOS-barnebyen.
De har siden 2015 vært faddere for Grace*, som bor i SOS-barnebyen Mzuzu i det nordlige Malawi.

Fra fadderbarn til arv

Nå har Irene og Hans Jørgen også bestemt seg for å testamentere en del av arven sin til SOS-barnebyer.

- Det valget tok vi fordi vi har besøkt barnebyen Bakoteh, i Gambia. De voksne var veldig snille med barna, SOS-mødrene omsorgsfulle og barna var veldig glad i dem, sier Irene.

Irene og Hans Jørgen har bodd det meste av livet sitt sammen, og kan neste år feire diamantbryllup. De har ingen barn selv, og det betyr mye for dem at det de etterlater seg   går til å hjelpe barn som virkelig trenger det.

- Dere gjør jo mye for barn, det har vi sett. Noen ganger gir man til formål hvor man kan være i tvil om hvorvidt for mye av pengene går til administrasjon. Den tvilen har vi ikke når det gjelder SOS-barnebyer. Og når vi leser om SOS-barnebyer og ser historier om barna på tv, går det rett i hjertet, sier Han Jørgen, og klapper seg på brystet med hånden.

«Vi likte innstillingen til de sin jobbet i barnebyen og SOS-mødrene godt, og kunne se med egne øyne hvordan barna fikk hjelp.»
Hans Jørgen, fadder og testator

Utdannelse er viktig

Irene og Hans Jørgen er både trygge og tilfredse over å vite at arven deres er med på å hjelpe barn som ikke har foreldre eller har omsorgspersoner som ikke klarer å ta vare på dem. Arven deres vil bety mye for generasjoner, og derfor er det ikke bare pengene til de enkelte barna, men også den langsiktige effekten av hjelpen som betyr noe. Hjertesaken deres er områder som helse og utdannelse.

- Det er viktig for oss at pengene går til barnas utdannelse og helse. Spesielt at de får en god utdannelse. Mange barn i de afrikanske landene vi har besøkt, har ikke mulighet til å komme seg på skolen. Vi vet hvor viktig det er for resten av ens liv at man lærer å skrive, lese og regne, understreker hans Jørgen.

- For meg er det også viktig at barn som bor på gaten kommer inn i barnebyene, og får en tryggtilværelse og en seng å sove i. Barn står i fare for å bli misbrukt til hardt arbeid eller på andre måter, og det beskytter SOS-barnebyer dem mot, sier Irene.

«Vi har tenkt på den langsiktige løsningen og er svært tilfredse med valget vårt. Det var lett å opprette testamente, siden vi brukte en advokat som samarbeider med SOS-barnebyer.»
Irene, SOS-fadder og testator

Testament er et varig avtrykk i verden

Det å testamentere er også Irene og Hans Jørgens måte å etterlate seg et varig avtrykk i verden på:

- Vi holder kontakten med dem fadderbarna, og sender gaver til jul og fødselsdag. Det er viktig for oss at våre fadderbarn kan komme videre i tilværelsen når vi er døde.

Irene og Hans Jørgen står i stua og holder bildet av fadderbarnet i hånda. Foto: Lars Just
-Vi holder kontakten med dem fadderbarna, og sender gaver til jul og fødselsdag.

Å skrive testeament er en alvorlig beslutning

Beslutningen om å testamentere en del av arven sin til en veldedig organisasjon krever også mer alvorlige overveielser. I likhet med mange andre som testamenterer til SOS-barnebyer, synes Irene og Hans Jørgen at deres familier har det de trenger. De mangler ikke mat, et sted å bo eller materielle goder. Det har vært helt avgjørende for Irene og Hans Jørgen å hjelpe barn – særlig de barna som trenger det aller mest.

- Vi har tenkt på den langsiktige løsningen og er svært tilfredse med valget vårt. Det var lett å opprette testamente, siden vi brukte en advokat som samarbeider med SOS-barnebyer. Vi vil oppfordre andre til å gjøre det samme, fordi vi har sett at pegene blir brukt fornuftig. Vi har opplevd at barna får klær på kroppen, mat, kjærlighet, skolegang, og at barna kan bli der til de er voksne. Avslutter Irene.

* Navnet på fadderbarnet er endret av hensyn til personvernet

Å testamentere til barna i SOS-barnebyer

Vurderer du å testamentere deler av din arv til SOS-barnebyer? Du kan tilgodese SOS-barnebyer med et bestemt beløp eller med en prosentdel av arven. De fleste velger å testamentere sin arv til SOS-barnebyers generelle arbeid ute i verden. På den måten kan vi bruke pengene der de gjør mest nytte. Vi etterlever alltid dine ønsker 100 prosent. Dette kan du lese mer om her.

Ønsker du å vite mer?

Du kan også ringe meg,
telefon 908 73 335.

Ragnhild Aarnes
Ragnhild Aarnes
rådgiver