Utdanning – veien ut av fattigdom

Chitsanzo og søsknene hans var i en svært vanskelig situasjon da de ble med i SOS-barnebyers familieprogram. Nå er han lærer ved SOS-barnebyers skole i Ngabu.

Da begge foreldrene døde måtte Chitsanzo Nota overta rollen som forsørger og omsorgsperson for sine fire søsken. Det var han som møtte sørge for at de fikk mat, skolegang og helsehjelp når de ble syke. Han prøvde så godt han kunne å finne strøjobber nok til å skaffe tilstrekkelig inntekt, men det var umulig for ham. 
 
Chitsanzo og søsknene hans var i en svært vanskelig situasjon da de ble med i SOS-barnebyers familieprogram. Det ble satt inn flere tiltak, bedre boforhold, økonomisk styrking og ikke minst en mulighet for Chitsanzo til å fortsette utdanningen. Han fullførte skolen og tok lærerutdanning. Nå er han lærer ved SOS-barnebyers skole i Ngabu. 

En drøm som ble virkelighet

– Det var mange ganger da jeg snakket med vennene mine om hvilke muligheter skolegang og utdanning gir, og de tenke at jeg hadde uoppnåelige drømmer. Men her er jeg. Jeg jobber som lærer og kan støtte søsknene mine. Så nå tror de meg, smiler Chitsanzo. Støtten vi fikk fra familieprogrammet, var det som gjorde det mulig for meg og familien min å skape oss et bedre liv. 
 
Charles Mthengomwacha er koordinator i familieprogrammet. Han er tydelig på at støtte til utdanning er noe av det viktigste og mest effektive familieprogrammet gjør. 

– Utdanning til det brede lag av befolkningen er det beste tiltaket for å forhindre ulikhet i samfunnet, og et viktig verktøy for å gjøre mennesker uavhengige og i stand til å klare seg selv.