19. desember

Hemmeligheter kan være varme, gode og knytte mennesker/venner sammen. Det kan krible i magen og gjøre deg varm i hjertet. Men det finnes også hemmeligheter som er forferdelig vonde å bære på, enten alene eller sammen med noen andre. Noen hemmeligheter er helt uskyldige, mens andre er helt ødeleggende og kan skade livet til et barn eller en familie. Og noen hemmeligheter kan det være vanskelig å vite hva man skal gjøre med. Skal man fortelle det til noen eller holde det for seg selv? Hvis man ikke har noen man kan stole på, blir det fort sånn at man bærer på hemmeligheter alene. At man holder opp en fasade som man vil vise fram, slik at alle skal tro at «her er alt på stell.» Men det er ikke alltid så lurt i det lange løp, for da kan man gå glipp av hjelp.

Til å fortelle dette budskapet har vi i denne luken vært så heldige å få noen barn til å være skuespillere og fortelle hver og en av hemmelighetene.

Forslag til refleksjon:

Hva slags hemmeligheter kan man ha, som er helt ok å holde for seg selv?
Hvilke hemmeligheter kan det være viktig at man deler med andre?
Hvilke hemmeligheter kan det hende at familien din forventer at du holder for deg selv? Og er det riktig at du faktisk gjør det – eller skal du åpne deg for noen som du kan stole på, og som vil deg vel?
Hvem finnes på denne skolen som man kan henvende seg til dersom man føler at man har en hemmelighet som man ikke orker å bære på alene lenger?
Det finnes også telefoner man kan ringe til, der kan man være anonym hvis man vil.
Noen ganger kan det være sånn at gutter er ekstra opptatt av å vise at de er tøffe, og de vil ikke vise sin sårbare side eller at de er lei seg. Dette har faktisk blitt et stort samfunnsproblem. Hvorfor tror dere det er sånn? Hva kan vi gjøre med det? Hvorfor er det så viktig å dele vonde ting med hverandre?