Ahn (11) legger armen rundt lillesøster Die (9) og gir henne en klem. Jentene er aldri langt fra hverandre. Før pleide Die å krype inntil mamma om natten. Nå får hun lov til å sove sammen med Ahn. Det kjennes trygt.
Det er litt over to år siden foreldrene døde med én dags mellomrom. Jentene er vokst opp i fjellene i Vietnam, i et område preget av fattigdom. Da foreldrene døde, forsøkte onkelen å ta vare på dem, men situasjonen ble for vanskelig. Ahn og Die trengte å vokse opp i en trygg familie, og onkelen tok kontakt via sosialmyndighetene med SOS-barnebyer. I barnebyen fikk de en SOS-mor og nye søsken.
Men livet snur ikke som ved et trylleslag. Det er tøft å flytte til en del av landet hvor de snakker annerledes, og hvor alt er ukjent. For Anh og Die tok det tid å finne seg til rette. De savnet onkelen og fortsatt ringer de ham en gang i måneden. Samtidig kjenner de en trygghet på hvordan livet er blitt. De trives på skolen og har ønsker for fremtiden. Ønsker som handler om hva de skal bli når de blir store, og ikke om å få en mamma. Det ønsket er innfridd.
- Min SOS-mor er ikke den som har født meg, men jeg ser på henne som min mor likevel, sier Ahn.