Gå til hovedinnhold

– Det er vondt når man ikke har råd til å gi barna mat

I en travel gate i Iteya, i sørøstlige Etiopia, driver Tsehay en liten restaurant. Restauranten er en av tre virksomheter hun eier.

Mange kunder er innom for å ta seg en matbit eller drikke en kopp kaffe. Tsehay er godt kjent for sine smakfulle retter og hjemmelagde injera, som er et tradisjonelt etiopisk flatbrød. Tsehay har kommet langt siden faren til hennes tre barn forlot familien. Han flyttet til en annen by og har ikke støttet familien økonomisk siden. 

– Før var det vanskeligere. Jeg kunne ikke gi barna mine den maten de trengte sier Tsehay. Noen ganger var frokost det eneste måltidet de fikk.  

Trebarnsmoren klarte knapt å forsørge familien. Hun ønsket å starte opp med tilbereding og salg av flatbørd, men hadde ikke penger til å kjøpe teff, som er hovedingrediensen i brødet. I stedet vasket hun folks klær eller ryddet hjemmene deres for noen etiopiske birr.  

– Denne type arbeid er veldig krevende og lite betalt. Det var ikke nok. Den dårlige økonomien gikk ut over barna mine, deler Tsehay. 

Flerdimensjonal barnefattigdom i Etiopia 

Ifølge UNICEF lever 36 millioner av totalt 41 millioner barn i Etiopia i fattigdom, uten tilgang til grunnleggende tjenester som rent drikkevann, utdanning, bolig, helsehjelp, sunt kosthold og beskyttelse. Flerdimensjonal fattigdom rammer barn hyppigere og kraftigere enn voksne, og konsekvensene varer ofte livet ut. 

Offentlig utdanning er gratis i Etiopia, men mange familier har ikke råd til å sende barna på skolen på grunn av ekstrakostnader til skolemateriell, uniformer og transport. Det anslås at over 50 prosent av etiopiske barn i alderen 5-17 år går glipp av skolegang. 

– De økonomiske problemene gikk ut over barna mine. I en periode kunne de ikke gå på skolen. Nå er de tilbake, men har vært nødt til å starte på lavere trinn for å ta igjen det tapte.   Det at jeg ikke klarte å ta godt nok vare på dem påvirket også min mentale helse. Det er veldig smertefullt når du ikke kan brødføbarna dine, sier Tsehay. 

Moren Tsehay foran restauranten sin. Foto: Petterik Wiggers
Tsehay driver en liten restaurant, og er godt kjent for sine smakfulle retter.

Forhindrer at familier oppløses 

SOS-barnebyer i Etiopia har som mål å styrke familier, slik som Tsehays, gjennom yrkesopplæring, familieveiledning og støtte til skoleutgifter. Tsehay deltok på kurs i hvordan hun kunne tjene og spare penger, og hvordan hun kunne beskytte og ta vare på barna sine. 

– Engasjementet og energien til menneskene som holdt foreldreveiledningen, var virkelig motiverende, sier Tsehay.  

Hun fikk også støtte i form av 100 kg teff, slik at hun kunne bake flatbrød. Etter hvert utviklet det seg til restauranten hun driver med stor suksess i dag.  

– De 100 kiloene med teff ble et vendepunkt. Jeg så virkelig forandring i hjemmet da jeg kunne begynne å spare penger. Før hadde vi ikke en eneste stol og bare én madrass alle sov på. Jeg har beholdt madrassen for å minne meg selv på den vanskelige tiden. Nå har jeg råd til å dekke alt det barna mine trenger, deler hun. 

EMoren Tsehay med barna sine. Foto: Petterik Wiggers
Tsehays sønner er veldig stolte av moren og skjønner hvor mye hun står på for å kunne gi dem et stabilt hjem.  

Et forbilde i samfunnet 

Trebarnsmoren tar ikke bare vare på barna sine og driver tre suksessrike bedrifter, hun er også engasjert i lokalsamfunnet og lærer andre om barnevern, hygiene og hvordan man skaffer stabil inntekt og sparer penger. 

– Nå som jeg har en annen livssituasjon, ønsker jeg å støtte andre som sliter.  Jeg har vært der og opplevd disse utfordringene selv, sier hun. Jeg lærer dem om betydningen av å spare penger. Jeg forteller dem alltid at det ikke handler om hvor mye penger du får inn, men om hvor mye du kan spare. 

Tsehays sønner er veldig stolte av moren og skjønner hvor mye hun står på for å kunne gi dem et stabilt hjem.  

– Jeg er veldig glad i mamma. Hun jobber veldig hardt for at jeg skal kunne gå på skolen. Noen ganger jobber hun for mye, så hun bør roe ned litt. Hjemmet vårt har også blitt mye hyggeligere. Vi har til og med en TV nå, og jeg kan velge hvilke kanaler jeg skal se på, sier hennes 10 år gamle sønn Anbassa.  

Tsehay er nå selvstendig. 

– Jeg føler at jeg ikke trenger støtte fra SOS-barnebyer lenger, fordi jeg er en ny versjon av meg selv, barna mine er tilbake på skolen og jeg har en plan for fremtiden. Jeg er sikker på at jeg vil klare å realisere den planen. Jeg har møtt på mange utfordringer i livet mitt. Mitt ønske er at barna mine skal lykkes i utdannelsen, slik at de kan være uavhengige og slippe å ha de bekymringene jeg hadde, avslutter Tsehay.