20 prosent av tenåringshjernen er ennå ikke utviklet
Psykologene Magne Raundalen og Willy-Tore Mørch mener ungdom har en fantastisk mulighet til å endre egen hjerne. – Unge kan øke sin IQ og kvitte seg med lærevansker de hadde på barneskolen.
Det er ikke slik som vitenskapen lenge antok at hjernen ble ferdig utviklet i barneårene. 20 prosent av tenåringshjernen er ennå ikke ferdig utviklet. Tenåringshjernen har store umøblerte områder som innredes gjennom hele ungdomstiden. De områdene som møbleres sist, det er de som gjør at mange foreldre nå vil nikke gjenkjennende med hodet.
- Den delen av hjernen som kontrollerer følelser er ikke ordentlig utviklet. Den sitter i noe som kalles orbitofrontal korteks, og den er ikke ferdig utviklet før i 20-årene, sier psykolog og professor i barn og unges psykiske helse, Willy-Tore Mørch.
Han minner om grunnen til at vi har uttrykket fjortis.
- 14-15-åringer reagerer følelsesmessig veldig sterkt på ganske beskjedne provokasjoner. Men de har ikke forutsetning for noe annet. Det er først senere at hjernen har utviklet seg slik at de kan bli rasjonelle og dempe sine egne emosjoner, sier Mørch.
- Vidunderlig ny tenåringshjerne
Mørch samarbeider med en av Norges mest kjente fagperson på barn i krise, Magne Raundalen,
- Jeg vil kalle hjernen for den vidunderlige nye tenåringshjernen, men med noen forbehold. Det som skjer er at hjernen får en del nye ressurser og ny hastighet. Den øker hastigheten 30-35 ganger det barnehjernen var. Men samtidig som den da lærer nye ting med rekordfart, må den også få plass til det nye lærte. Og for å få plass til det nye lærte, må den fjerne det ubrukelige og mye av krattskogen fra barndommen. Det skjer under søvn. Jo mer du lærer, desto mer søvn trenger du, sier Magne Raundalen.
Hvor mye søvn trenger en tenåring?
De trenger mer søvn enn foreldre og yngre søsken. Gjennom søvnen struktureres det nye de lærer og det ryddes plass for en kjappere hjerne. Søvn hjelper ungdom til å håndtere stress, spise bedre – og få bedre hukommelse. Tenåringen trenger opptil ni-ti timer søvn. Likevel viser forskning at ungdom bare sover 6,5 timer i snitt i ukedagene..
Dr. Frances E. Jensen er lege, professor i nevrologi og ekspert på hjernens utvikling. I boken «Tenåringshjernen» peker hun på at det fra ti-tolvårsalderen skjer et skifte i døgnrytmen som gjør at barn begynner å livne til i sju-åtte-tiden om kvelden og går inn i en lysvåken periode i ni-ti-tiden, akkurat da foreldrene begynner å bli søvnige. Grunnen er at melatonin ‑ hormonet som er avgjørende for at vi skal sovne - blir utskilt to timer senere i hjernen hos tenåringer enn hos voksne. Det blir også værende lenger i systemet hos tenåringer og det er derfor det er så vanskelig å vekke dem om morgenen. Voksne har nesten ikke noe melatonin igjen i systemet når vi våkner.
Studier viser at skoler som har tatt hensyn til dette og forskjøvet skoledagen med for eksempel 70 minutter, rapporterer om bedre karakterer og færre tilfeller av depresjon
Håp for de håpløse
- Dette handler om håp for de håpløse. Vi har hatt mye undergangstenkning om ungdom. Men fakta er at de kan øke sin IQ i denne perioden og de kan lære det de aldri fikk til i fjerde, femte og sjette klasse, sier Magne Raundalen.
En gjennomsnittlig menneskehjerne regnes av mange forskere for å være universets mest kompliserte gjenstand. Av alle kroppens organer er det hjernen som er minst utviklet idet vi blir født, størrelsen er bare omkring 40 prosent av en voksen hjerne, ifølge Jensen. Og den blir ikke bare større. Alle interne koblinger forandres i løpet av utviklingen. I barndomsårene gjennomgår den særegne stadier der familiens trygghet og omsorg er svært viktig, før den stormer frem mot selvstendighet i slutten av tenårene.
Raundalen beskriver tenåringshjernen som at styrerommet ikke er koblet til følelsene. Derfor får vi impulsivitet, eksplosivitet, redusert kommunikasjon med voksne, dragning mot rus og alkohol og dårlig planlegging.
Voksne: Tell til ti!
- Hvordan er man en best mulig voksen i denne tiden?
- Det første jeg vil oppfordre voksne til, er veldig enkelt: Tell til ti! Når du er kommet til eksplosjonspunktet, tell til ti. Og mens du teller til ti, kan det hende irritasjonen synker litt, i stedet for at du tenner en ny lunte, sier Raundalen.
Han mener ikke man skal unnskylde alt ungdom gjør ved å vise til hjernens utvikling. Det er forskjell på å forstå og å unnskylde. Man må reagere når tenåringen har gjort noe veldig galt, men man handler annerledes når man skjønner hva som foregår. Da svarer man forhåpentligvis ikke med samme mynt.
Willy-Tore Mørch er enig. Han mener det er viktig å være tolerant, vise omsorg, kommunisere og prøve å forstå, samtidig som man setter grenser. Hjelp ungdommene gjerne med å lage lister og oversikter, og vær en god rollemodell.
– Foreldre bør se det humoristiske i det. Hvis de begynner å irritere seg over disse unotene, som tenåringene er bestemt for å ha, vil de gjøre galt verre, sier Mørch.
