En helt spesiell overraskelse
I forbindelse med Juleaksjonen på TV 2 før jul, besøkte SOS-barnebyer noen av våre programmer på Filippinene, sammen med Tiril Sjåstad Christiansen. Her møtte vi en ung gutt, som skulle gjøre sterkt inntrykk på oss – og få oss til å starte jakten på en norsk fadder.
Tekst: Margrethe Lunde, foto: Kaia Means
Under vårt besøk til Filippinene møtte vi ungdom som har vokst opp i SOS-familier. Vi hørte om deres oppvekst, deres håp og drømmer for fremtiden, og hvordan de har det. En av ungdommene vi snakket med, var Jeffrey (19).
Husker fadderen sin
Jeffrey vokste opp i SOS-barnebyen i Tacloban. Som mange andre barn der, har han en tøff bakgrunn, og satte spesielt pris på SOS-familien sin og den kjærligheten og aksepten han opplevde som en del av familien.
Jeffrey husker veldig godt fadderen sin – Dagfinn fra Norge. Ansiktet hans lyser opp når han forteller om Dagfinn som sendte brev til ham gjennom hele barndommen hans, med bilder og beskrivelser av hele familien. Jeffrey forklarer hvor enormt mye dette har betydd for ham, særlig etter at han flyttet ut av barnebyen.
Selv om Jeffrey nå bor i ungdomshuset som mange barn i SOS-barnebyer Filippinene flytter til for å mestre overgangen fra barn til voksen, er det tøft å være borte fra moren og søsknene. Særlig i starten følte han seg alene. Da var brevene fra Dagfinn det som holdt gleden oppe. Jeffrey tar frem en tegning han har tegnet av Dagfinn og forteller at han også har sendt disse til ham.
Jakten på Dagfinn
Vi dro hjem fra Filippinene med en tanke i hodet – at denne Dagfinn, hvem enn han er, fortjener å vite dette. At han har betydd utrolig mye for en liten gutt på Filippinene. At hans kanskje bekymringsløse brev og hverdagsbeskrivelser har blitt lest, om og om igjen, spart på, tatt frem og for alltid lagret i et barns hjerte.
Vi bestemte oss raskt for å prøve å finne Dagfinn. Vi visste jo at han hadde vært fadder og for hvem, men vi var samtidig klar over at det kanskje var lenge siden. Heldigvis for oss var Dagfinn fortsatt SOS-fadder, for flere barn. Vi ringte ham allerede samme dag.
Etter noen korte ring, ble vi møtt av en hyggelig bergensdialekt, som til tross for at det var en fredag ettermiddag, tok seg tid til å snakke litt med oss. Vi spurte Dagfinn om han kunne tenke seg å sitte i telefonpanelet i studio under årets Juleaksjon på TV 2, med begrunnelsen at han var en trofast SOS-fadder og vi ønsket å ha flere av våre støttespillere med oss under denne store anledningen. Dagfinn svarte nesten øyeblikkelig ja; han skulle bare gjøre plass i kalenderen sin.
Kveldens største overraskelse
Da kvelden kom, stilte Dagfinn opp med godt humør, mye energi og et engasjement som smittet over på alle rundt ham. Han sa også ja til å gjøre et kort intervju på direktesendt TV, hvor han fortalte den rørende historien om hvorfor han valgte å bli SOS-fadder. Det var da programleder
Solveig Barstad fortalte at vi hadde en overraskelse til ham.
Innen få sekunder fylles skjermen opp av Jeffreys litt sjenerte, smilende ansikt. Dagfinn ser måpende på mens fadderbarnet hans gjennom mange år gir ham en personlig hilsen, rett fra hjertet. Stemningen i studio var til å ta og føle på. Dagfinns ansikt vekslet mellom overraskelse, tristhet og glede.
– Der er han jo, fine faddergutten min, det er jo ham, utbrøt han.
Etterpå fortalte Dagfinn oss litt om Jeffrey. At han var så utrolig flink til å tegne, og at visst hadde de sendt mange brev, med både bilder og beskrivelser. Han hadde også spart på tegningen Jeffrey hadde tegnet av ham. Han ble glad for å høre at Jeffrey har det bra, og at relasjonen dem imellom har betydd så mye for ham.
– Det har betydd mye for meg også, sa Dagfinn stille.
Dagfinn og Jeffrey har fortsatt kontakt i dag. Da vi spurte Dagfinn om hvorfor han har valgt å være fadder, tenkte han seg om litt før han svarte: – Jeg vet ikke hva jeg kommer til å gjøre av gode ting i livet, men ved å være fadder så har jeg i alle fall hjulpet ett barn.
Og i SOS-barnebyer vet vi at ved å hjelpe ett barn, så hjelper man også mange flere. Tusen takk, Dagfinn, og alle dere støttespillere for at dere utgjør en stor forskjell i barns liv!
