Kampen for hverdagen i Ukraina
Darya og Oleksandr flyktet fra krigen i Ukraina med sine tre barn. Familien kom seg bort fra kampene, men det de hadde opplevd fulgte med videre. Med støtte fra SOS-barnebyer bygger familien gradvis opp igjen en hverdag med skole, arbeid og større trygghet.
Da fullskalakrigen startet i 2022, håpet Darya og Oleksandr at kampene raskt skulle gå over. I stedet ble en mørk og fuktig kjeller familiens tilværelse i nærmere to måneder.
Sammen med dem var barna Yevheniia, Kyrylo og lille Alysa som fortsatt var baby.
– Angrepene var forferdelige, så vi oppholdt oss stort sett i kjelleren hele tiden, forteller Darya.
Dagen som kunne blitt den siste
En dag i mai gikk familien ut for å få litt luft og samle ved. De hørte lyden av et prosjektil som kom nærmere. Familien rakk så vidt å begynne å løpe før det traff en garasje i nærheten.
Eksplosjonen kastet dem i bakken. Oleksandr mistet hørselen på det ene øret. Darya husker frykten for at barna skulle være skadet, og hvordan den eldste datteren hadde lagt seg over lillesøsteren for å beskytte henne. To dager senere bestemte familien seg for å dra.
Familien måtte forlate hjemmet sitt da krigen gjorde det umulig å bli. Bildene viser ødeleggelsene de etterlot seg.
Ikke over med flukten
Familien slo seg etter hvert ned i Nizhyn. Oleksandr fikk arbeid, barna begynte på skole og familien leide en leilighet. Men det de hadde opplevd, satt dypt – særlig hos barna.
Reaksjonene til de tre barna var svært forskjellige. Fra panikkanfall, frykt og depressive reaksjoner til problemer i kontakt med andre jevnaldrende og uro. Darya selv var følelsesmessig utslitt etter tapet av hjemmet og flukten. Hun tok kontakt med SOS-barnebyer og i møtet med medarbeiderne gikk de gjennom familiens situasjon og hva de trengte støtte til.

Belastninger hoper seg opp
Krigen fratatt dem hjem, trygghet og nettverk, og påvirket både skolegang, økonomi og boforhold. Eldstedatteren hadde gått glipp av undervisning og trengte faglig oppfølging. Familiens økonomi var presset. Leiligheten de flyttet inn i var helt tom. I lang tid sov de to eldste barna på gamle sammenleggbare stoler som ga dem smerter i ryggen.
– Vi har bygget opp dette litt etter litt, med egne krefter. Og takket være SOS-barnebyer fikk vi sengene. Barna sov på stoler, forteller Darya.
Barna fant gradvis mer ro
Darya og barna fikk individuell oppfølging av psykolog. De to yngste deltok også i aktiviteter med blant annet lek, konsentrasjonsøvelser, sanseaktiviteter og kunstterapi.
Over tid ble det registrert bedring blant annet i barnas angst, uro og kommunikasjon.
Darya trekker selv fram den psykososiale støtten som noe av det viktigste familien har fått.
– Det var mennesker vi kunne betro oss til, fortelle historiene våre til og snakke med, sier hun.
Mange barn i Ukraina sliter
I en undersøkelse blant 5 551 barn og unge mellom 10 og 17 år beskriver mange angst, frykt, tristhet og utmattelse. Mellom 35 og 42 prosent av svarene handler om psykiske og følelsesmessige belastninger. Mange opplever også problemer med skole og læring.
SOS-barnebyer gir barn og familier psykologisk oppfølging, trygge møteplasser og støtte til skole og sosial utvikling – også i områder der luftalarmer og angrep fortsatt preger hverdagen.
Støtten gir resultater. I en undersøkelse blant 47 ungdommer som hadde fått psykososial oppfølging i Kyiv-regionen, oppga rundt to av tre at den psykiske tilstanden deres var blitt betydelig bedre.
Skole og økonomi også en del av løsningen
For familien handlet veien videre også om skole og økonomisk trygghet.
For Yevheniia var støtte til skolegangen viktig. Hun fikk ekstraundervisning i matematikk og ukrainsk og kom senere inn på utdanningen hun ønsket. Nå studerer hun for å bli flymekaniker.
Kyrylo fikk et nettbrett til skolearbeidet. Familien fikk også støtte med blant annet mat, hygieneartikler, medisiner, sengetøy, tepper og køyeseng.
Oleksandr arbeider som sjåfør ved et lokalt bakeri, mens Darya har vært hjemme med yngstedatteren. Gjennom oppfølgingen fikk hun ta et grunnkurs i manikyr og fikk utstyr slik at hun kunne begynne å ta kunder hjemme. Det gir familien en ekstra inntekt, og Darya noe hun trives med.
– Jeg liker det veldig godt. Jeg slapper på en måte av når folk kommer og du gjør noe fint for dem, og de blir fornøyde, forteller Darya.
Ønsker et hjem de kan beholde
Darya og Oleksandr har nå bodd i Nizhyn i flere år. Barna går på skole, Oleksandr arbeider og Darya har begynt å tjene penger på manikyr.
Familien har bygget opp mye av det de mistet. Men usikkerheten er ikke borte. På spørsmål om hva hun ønsker seg for seg selv og barna, svarer Darya:
– Fred. Og et eget hjem.
Familien har allerede én gang måttet forlate hjemmet de trodde barna skulle vokse opp i. Nå vet de heller ikke hvor lenge de kan bli boende der de er.
– Vi bor her nå, men i morgen kan de si at du må flytte. Det er en konstant usikkerhet, sier Darya.
Dette gjør SOS-barnebyer for barn og familier
- Psykologisk oppfølging individuelt og i grupper
- Trygge møteplasser og aktiviteter i områder som fortsatt rammes av krigen
- Støtte til skolegang, læring og sosial utvikling
- Oppsøkende støtte til barn og familier
- Egne tilbud der barn får hvile, være sammen med andre og bearbeide belastninger
- Støtte til fosterfamilier og andre familier som har omsorg for barn
Les mer om vårt arbeid i Ukraina:
Historie
Fire år med krig i Ukraina: Alina (4) har aldri opplevd fred
Fire år etter Russlands invasjon lever millioner av barn i Ukraina fortsatt med krig. Hvordan påvirker krigen barn?
Historie
Norske bidrag livsviktig for barn i Ukraina
Oppdag hvordan norske bidrag har vært avgjørende for barn i Ukraina. Hjelp som gir livsviktig støtte. Les mer her!


