Somalias «magiske gårder» holder familier samlet
Klimaendringer og tørke tok fra familier i Somalia muligheten til å dyrke mat. Nå gir drivhus og ny teknologi foreldre muligheten til å forsørge barna sine igjen.
Pilotprosjektet har oppsiktsvekkende gode resultater: 95 prosent av deltakerne har blitt selvforsørgende.
For SOS-barnebyer handler dette om langt mer enn økonomi.
– Når familier mister inntekten sin, er det ofte barna som betaler den høyeste prisen. De mister måltider, skolegang og i verste fall den trygge omsorgen de trenger, sier leder for SOS-barnebyer i Somalia, Dakane Abdikadir.
Udyrkbar jord
Fattigdom er en av de viktigste årsakene til at barn mister den trygge omsorgen de trenger. Derfor er det å bidra til at familier har en inntekt de kan leve av, en viktig del av SOS-barnebyers arbeid.
I Somalia har tørke og klimaendringer gjort jorden som før ga mat og inntekter, i store områder nærmest udyrkbar. Når avlingene svikter igjen og igjen, forsvinner både maten på bordet og inntekten familien lever av.
For fire år siden bestemte SOS-barnebyer i Somalia seg for å prøve noe nytt. De ville teste hydroponisk dyrkning, en metode der grønnsaker og fôr dyrkes uten vanlig matjord og med langt mindre vann.
Hydroponisk dyrking som pilotprosjekt
Med fleksible midler fra Heimstaden Bostad kunne SOS-barnebyer i Norge bidra med støtte til prosjektet. Sammen med Hydroponics Africa i Kenya bygget SOS-barnebyer i Somalia først to drivhus for å prøve ut metoden.
– Dette hadde ikke vært testet ut i Somalia på denne måten tidligere, så det var i aller høyeste grad et prøveprosjekt. Derfor var det avgjørende å ha støttespillere som stolte på at lokale medarbeidere selv kunne finne løsningene som passet best vår virkelighet, sier leder for SOS-barnebyer i Somalia Dakane Abdikadir.
Mer enn bare penger i hånden
SOS-barnebyer i Somalia satset på mødre som var alene med omsorgs- og forsørgeransvaret for flere barn. Kvinnene dannet egne foreninger og fikk opplæring i den nye teknologien, samt i budsjett, drift og økonomi.
I stedet for å dele ut penger direkte, ble de satt i banken. Hver for seg hadde ingen av mødrene mulighet til å ta opp og håndtere et lån. Men nå kunne de søke sammen som gruppe, dele risiko og bygge opp virksomheten steg for steg.
– Vi tenkte at heller enn å bare gi penger i hånden, er det bedre å gi pengene som lån, som de i startsfasen bare må betale 30 prosent tilbake. Bankene ønsket prosjektet velkommen fordi de fikk nye kunder og virksomheter å samarbeide med, forklarer Dakane.
Drivhusdyrking gir Rahmay og andre familier mulighet til å håndtere konsekvensene av tørken i Somalia.
Nesten magisk
Resultatene kom raskt. Plantene vokste raskere enn mange trodde var mulig, og avlingene ble gode.
– Kvinnene begynte å kalle drivhusene for «the magic farm», fordi avlingene vokste så raskt med så få ressurser. Særlig fôr kan dyrkes på bare sju dager, sier Dakane entusiastisk.
Ringvirkningene fortsetter
Med de gode resultatene kom også utvidelse av prosjektet. Flere drivhus har gitt jobb og inntekter til flere familier. Familier som tidligere levde under fattigdomsgrensen, har fått et stabilt grunnlag å bygge videre på.
Etter hvert er tiltaket også utvidet med buskap. Kvinnene har fått opplæring i fôrproduksjon, og flere har fått geiter. Det gir melk til familien, og mulighet til å produsere ost som kan selges og gi ekstra inntekt.
Prosjektet skapte også arbeidsplasser for unge.
– Arbeidsmarkedet for ungdommer er hardt. Derfor har ungdom fått opplæring i å sette opp drivhusene. Nå importerer de og monterer drivhus, og har skapt sine egne arbeidsplasser, sier Dakane.
Etter de gode resultatene er prosjektet utvidet med fôrproduksjon og geitehold. Melk til familien og ost til salg gir flere inntektskilder for familiene.
Les også
Dyrker seg ut av krisen
Tillit og fleksibilitet
Dakane Abdikadir understreker at dette prosjektet og suksessen ikke hadde vært uten fleksibilitet og gjensidig tillit mellom SOS-barnebyer i Norge og Somalia.
– Tillit og fleksibilitet er nøkkelordene her. SOS-barnebyer i Norge tillit til vår kompetanse på å finne og utvikle gode og bærekraftige løsninger. Jeg er overbevist om at denne typen samarbeid er veien å gå fremover for å skape varig positiv endring for barn, familier og lokalsamfunn.
Med bidragene fra Norge kunne SOS-barnebyer i Somalia teste en ny idé, justere underveis og bygge videre på det som faktisk fungerte. Og resultatene snakker for seg selv. Mødre kan forsørge barna sine. Ungdom får arbeid. Banken får nye kunder. Lokalsamfunnet får mer aktivitet.
Myndighetene med på laget
Myndighetene i Somalia har også vist stor interesse for prosjektet. Landbruksministeren har besøkt drivhusene, og myndighetene ser nå på hvordan hydroponisk dyrkning kan brukes i større skala.
Nå samarbeider SOS-barnebyer i Somalia med myndighetene for å se hvordan tiltaket kan skaleres opp og trekke til seg større investorer. Målet er at modellen etter hvert kan nå familier i større deler av landet. For når familier har mat på bordet og en inntekt å leve av, øker også sjansen for at barna får det de trenger aller mest:
En trygg oppvekst i sin egen familie.
Hva gjør SOS-barnebyer i Somalia?
- Akutt nødhjelp: Leverer mat, medisiner og ernæringsstøtte til barn og ammende, og hygienepakker i overfylte flyktningleirer for å hindre sykdom.
- Helse: Driver faste sykehus og mobile klinikker i områder som Baidoa og Mogadishu for å gi helsehjelp til familier på flukt.
- Beskyttelse av barn: Etablerer «barnevennlige områder» der barn får leke og bearbeide traumer. De jobber også med å gjenforene barn som har kommet bort fra familiene sine under flukt.
- Styrking av familier: Deler ut husdyr og gir opplæring i klimatilpasset landbruk – blant annet hydroponisk dyrking – slik at familier kan bygge opp levebrødet sitt igjen og sikre mer stabile avlinger etter tørke.
- Utdanning: Sikrer skolegang for barn i flyktningleirer slik at de ikke mister muligheten til en fremtid på grunn av krisen.
- Kontantstøtte: Gir direkte økonomisk støtte til familier slik at de selv kan prioritere sine mest prekære behov.
