Ny fremtid for Elmer
Peru
Elmer (17) var bare en liten gutt da han kom til SOS-barnebyen i Ayacucho i Peru. Faren sonet en langtidsdom i fengsel og hadde aldri sett Elmer. Da moren døde, falt verden sammen.
Igjen sto en søskenflokk på seks som måtte klare seg selv. Storebroren til Elmer var overbevist om at de måtte flytte til jungelen for å overleve. Transporten var pakket og klar for avreise. De minste søsknene var plassert i det trange baksetet med de få eiendelene de fikk med seg. Storesøster Aida (20) var gravid og ville ikke bo i jungelen. Hun ønsket heller ikke det livet for søsknene sine. Hun hadde hørt om SOS-barnebyer og håpet at det kunne være løsningen for de aller yngste.
Det ble det også.
Et nytt hjem
Elmer visste ikke hva frokost, lunsj og middag var da han kom til barnebyen. Tre måltider om dagen var nytt for ham. Elmer, broren Angel på ti år og søsteren Lucia på seks måneder fikk bo sammen i en SOS-familie. De ble møtt med kjærlighet og omsorg. Livet var snudd opp ned på kort tid og sorgen etter moren stakk fortsatt dypt. Men søsknene holdt sammen og fant styrke i hverandre.
Elmer og søsknene fikk tett oppfølging av en psykolog i barnebyen. Det er helt avgjørende at barn får bearbeidet de traumatiske opplevelsene de har vært igjennom. Ved å ha fokus på psykisk helse får barna de beste forutsetningene for livet videre.
Første møtet mellom far og sønn
Elmer hadde aldri truffet faren sin før han kom til barnebyen. Det eneste han visste om faren var det moren hadde fortalt ham. Siden 2010 har SOS-barnebyer samarbeidet med det lokale fengselet i Ayacucho slik at foreldre og barn kan holde kontakt under soningen. I dette fengselet sonet faren til Elmer.
Gjennom fengselsprogrammet har Elmer og faren blitt kjent med hverandre. En mulighet de ellers ikke ville hatt. De har fått et godt forhold og er glad i hverandre. Det første møtet, og mest sannsynlig det siste, blir i fengselet. Faren har fortsatt over 20 år igjen av soningen.
Her kan du lese mer om fengselsprogrammet til SOS-barnebyer.
Elmer har jobbet hardt med skolen for å nå målene sine.
Resultatene av hardt arbeid
For Elmer var skolen vanskelig i starten. Det var mange nedturer med dårlige karakterer. Ekstraundervisningen var tung, men gradvis begynte det å løsne.
- Motivasjonen min kom i 5. klasse, minnes Elmer. Jeg gjorde det bra i en konkurranse vi hadde. Det var da jeg bestemte meg for å jobbe enda hardere.
Elmer hadde skolen i fokus og jobbet hardt for å få de beste resultatene, og ville skape seg muligheter som han ellers ikke ville hatt.
Vil gi tilbake til samfunnet
I dag er Elmer 17 år gammel og har nylig startet på teknologiutdanningen sin i Lima. Han kom inn på flere universiteter takket være den harde jobbingen og innsatsen. Elmer har blitt et forbilde for de yngre barna i barnebyen.
SOS familien og barnebyen gjør seg klare til å ønske Elmer lykke til med studiene.
Elmer hadde gledet seg lenge til å starte på utdanningen sin. Selv om det innebar å flytte vekk fra faren. Faren er stolt av Elmer, og skryter ofte av sønnen til de andre innsatte.
Med omsorg og god oppfølging har Elmer i dag blitt en ressurssterk ungdom. Han har en drøm om å kunne gi tilbake til lokalsamfunnet når han er ferdig utdannet. Ved å ta utgangspunkt i styrken og det unike i hvert enkelt barn får de muligheten til å nå sitt fulle potensiale.
