En stemme for barn
HJEM TIL JUL
Sangartist Rita Eriksen (50) bruker utestemme når hun snakker om trygg barndom og bistand. - Ingen av delene er en selvfølge. Derfor er det fantastisk at barn som har det vondt, kan få et trygt hjem.
Rita Eriksen er en av mange som har gitt barn et trygt hjem, gjennom sitt engasjement og fadderskap. Nå håper hun folk støtter opp om SOS-barnebyers julekampanje så 3000 barn får en ny start.
- Vi kan ikke lukke øynene når vi ser barn lide, men gjøre noe, alle sammen! Sier Rita Eriksen.
Hun medvirker i anmelderfavoritten «Vi elsker ABBA»,som går for fulle hus i Oslo. Kontrasten til temaet barndom og bistand er stor. Men urettferdighet og barn som lider får Rita Eriksen til å heve stemmen, den som svært mange kjenner fra finalen i Stjernekamp på NRK i 2012 og Tir n’a Noir med bandet Vamp.
- Bistandsbudsjettet i Norge er ingen selvfølge. Ikke innsatsen til alle som jobber beinhardt i felt heller.
Blir glad av å gi
Hun har vokst opp med giverglede, i et hjem med gode foreldre, hund og en storebrorhun senere dannet sangduoen Eriksen med. Besteforeldrene bodde i nærheten og drev gårdsbruk. Det var trygt på Sola utenfor Stavanger. Den tryggheten vil hun gi videre.
- Å gi noe til andre gjør meg godt, sier hun.
Engasjementet for veldedighet vokste da hun ble mamma. - Det var en vinterdag i 2001. Jeg hadde nettopp blitt mor og satt på kafé. I vogna lå min største skatt, hun som hadde tatt over livet mitt. Avisen skrev om den ekstreme krigen i Rwanda, og jeg synes det var så ufattelig at noen kunne være så følelsesløse mot små barn som aldri hadde gjort noe vondt. Jeg begynte å grine, dro rett hjem og ble fadder, forteller hun.
Langvarig engasjement for barn
Femten år senere er tobarnsmoren fortsatt fadder. Engasjementet er også blitt sterkere etter at hun besøkte Tanzania for to år siden. Først dro hun til Zanzibar for å spille inn musikkvideo til egenprodusert plate, deretter til Mwanza, hvor grunnmuren til SOS-barnebyen tok form. Her var også SOS-familieprogrammet inne i sitt fjerde år og hundrevis av familier fikk starthjelp til å kunne ta bedre vare på barna sine.
- Jeg tenker ofte på Angelina med seks unger. De måtte streve for å komme gjennom dagen. Barna gikk til skolen uten frokost, var uten mat hele dagen, og kanskje fikk de maisgrøt til kvelden. Angelina hørte aldri barna klage. Hun sa til meg at barna var så glade for å gå på skolen, sier Eriksen.
Det går framover i Mwanza nå. I fjor hadde over 200 familier fått stabil inntekt gjennom SOS-barnebyer, flere familier hadde reparert hjemmene sine, og over 600 barn fikk støtte til utdanning. 20 familier har også hatt så stor fremgang at de nå klarer seg på egenhånd og gir god omsorg til barna sine. Og i oktober åpnet SOS-barnebyen som gir 120 barn et trygt hjem.
- Det er jo helt fantastisk at det går så bra, utbryter hun.
Barn må bli sett
Rita Eriksen har klare tanker om hva barn må ha.
- Alle unger trenger å få ros og trygghet, noen som er glade i dem og som kan beskytte dem når det trengs. Men vi må også stille krav til dem. De må bli sett, finne sin plass i familien og føle seg til nytte. Så må de ha muligheten til å spise seg mette hver dag.
Høsten har inntatt hovedstaden, og Rita tar på seg en varm lue under hjelmen før hun sykler hjemover. I kveld er det ny ABBA-forestilling, og tenåringene hennes skal være alene hjemme.
- Jeg må handle middag til dem, men de skal få lage den selv. Jeg skal bare gi litt starthjelp.
