Hvert år blir ifølge FN over en milliard barn utsatt for vold og overgrep. Selv om kjønn, funksjonsnedsettelser, fattigdom og etnisk bakgrunn utgjør ekstra risikofaktorer, foregår vold mot barn i alle kulturer og samfunnslag. Mye av volden skjer skjult i hjemmet, eller på institusjoner som var ment å beskytte barn. Vold foregår også mellom barn, blant annet som mobbing - fysisk og på nett.    

Vold i hjemmet 

Familievold er et verdensomspennende problem, og ifølge Unicef har så mange som 275 millioner barn over hele verden blitt utsatt for eller vært vitne til vold i hjemmet. Familievold skyldes ofte høyt stressnivå på grunn av lav inntekt og arbeidsledighet. Koronapandemien har bidratt til å øke omfanget av vold betraktelig. Volden kan være direkte rettet mot barn, og hele seks av ti barn mellom 2 og 14 år blir regelmessig utsatt for fysisk avstraffelse fra sine foresatte. Yngre barn er spesielt utsatt, da de har færre muligheter til å stå opp for seg selv og søke hjelp. Mange barn er hjelpeløse vitner til vold mellom foreldrene, og de rammes ofte like hardt som ofrene selv. Familievold er en av de viktigste årsakene til at barn må flytte fra familien sin.  

Barns rett til beskyttelse mot vold 

De fleste barn som er utsatt for vold, lever i frykt og alene, og vet ikke at eller hvordan de kan få hjelp. Barns beskyttelse mot alle former for vold er en fundamental rett nedfelt i Barnekonvensjonen.  Likevel har bare 49 land i verden et lovfestet forbud mot alle former for fysisk avstraffelse av barn. I flere land er fysisk avstraffelse til og med innebygd i lovgivningen og ansees som en nyttig del av oppdragelsen.  

Rapporten Counting Pennies fra 2017 viser at kun en brøkdel av offentlig bistandsmidler blir brukt til å få en slutt på vold mot barn. Dette til tross for at vold mot barn har enorme konsekvenser for barnas utvikling, helse og utdanningsløp og fører til store kostnader for verdenssamfunnet – opptil 7 billioner dollar i året.  

Flere av FNs bærekraftsmål er rettet mot arbeidet for å få slutt på vold mot barn. Bærekraftsmål 16.2 handler om å få slutt på alle former for vold mot barn, mens andre mål dreier seg om å få slutt på voldelige praksiser som rammer barn; som å få en slutt på barneekteskap og kjønnslemlestelse av jenter (mål 5.3), og å få en slutt på barnearbeid, inkludert rekruttering til og bruk av barnesoldater (mål 8.7). 

De dystre tallene 

• Årlig utsettes 1 milliard barn for en form for overgrep, fysisk eller psykisk vold.
• Seks av ti barn mellom 2 og 14 år blir regelmessig utsatt for fysisk avstraffelse fra sine foresatte.
• Hvert 5. minutt dør et barn som følge av vold.
• En studie anslår de årlige globale kostnadene for vold mot barn til å være 7 milliarder US dollar.  

Tall fra FN

Forebyggende arbeid 

Vold i hjemmet forårsaker mange familiesammenbrudd. SOS-barnebyer jobber for å forebygge vold i hjemmet og hjelpe kvinner og familier der vold har blitt en del av hverdagen. Gjennom foreldreveiledning lærer foreldre hvordan vold skader barnet og hvordan de kan sette grenser uten å ty til straff. Både foresatte, barn og unge lærer om barns rettigheter, og hvordan de kan si ifra hvis de blir utsatt for vold. Vold påvirker barns mentale helse svært negativt, og kan føre til livslang dårlig psykisk helse. Det kan ta lang tid å endre holdninger og sosiale normer som aksepterer vold og diskriminering, og det er viktig å samarbeide med andre lokale aktører og myndigheter. Også på internasjonalt nivå samarbeides det om å få en slutt på vold mot barn. 

I 2016 ble det globale partnerskapet Together to #END violence lansert av FNs generalsekretær. Partnerskapet skal utelukkende fokusere på bærekraftsmål 16.2 - å få en slutt på all vold mot barn innen 2030. SOS-barnebyer deltar inn i partnerskapet, som jobber for  seks tiltak for å stoppe volden mot barn: 

• forby alle former for vold mot barn innen 2030
• sørge for opplæring til foreldre og omsorgspersoner for å holde barna trygge
• gjøre internett trygt for barn
• sørge for trygge, ikke-voldelige og inkluderende skoler
• beskytte barn mot vold i humanitære kriser 
• sørge for bedre bruk av økte investeringer