
Ressursfamilie
Fosterhjem gir barn trygghet, men oppdraget kan være krevende. Ressursfamilier, som selv har erfaring som fosterforeldre kan bistå med læring og støtte.
Et fosterhjem skal gi barna den tryggheten de trenger. Fosterhjemsoppdraget kan imidlertid være krevende. Derfor skal barnevernet gi fosterhjemmene faglig støtte, som gjør dem i stand til å gi barna en god oppvekst, men støtte i oppdraget trenger ikke komme fra barneverntjenesten alene. Dette kan også komme fra andre fosterhjem. Barneverntjenesten kan tilrettelegge for fellesskap mellom ulike fosterhjem, gjennom etablering av nettverk mellom fosterhjemmene. Prosjektet «Fosterhjem i egen kommune» har utviklet rammene for en slik ordningen som vi har kalt Ressursfamilie. En Ressursfamilie skal tilrettelegge for samhandling i et nettverk med tre – fem fosterhjem, der hvert hjem kan dele erfaringer og ha felles læring med de andre fosterhjemmene i nettverket. Ressursfamilien er selv et erfarent fosterhjem.
Ressursfamiliens funksjon
- Nettverket rundt en ressursfamilie er uformelt og fleksibelt, med mest mulig fokus på hva de enkelte fosterfamiliene faktisk trenger og ønsker.
- Ressursfamilien skal være tilgjengelige for å diskutere små og større utfordringer med familiene i nettverket, men skal ikke erstatte barneverntjenesten på noen måte. De skal ha forståelse for sin rolle, og henvise videre til barneverntjenesten dersom utfordringene familiene har hører hjemme der.
- Ressursfamilien skal være tilgjengelig for «sine» familier, men kan selvsagt sette klare grenser for når det passer å ta kontakt.
- Ressursfamilien tilrettelegger for samlinger med hele nettverket, minimum seks hvert år (men fleksibelt ift hva familiene ønsker seg) der fokus er hyggelige aktiviteter på barnas premisser.
- Samlingene med alle familiene i nettverket etablerer «tradisjoner» som styrker samhold, er lystbetont, gjør nettverket til en del av noe større.
Hvem er ressursfamilie
- En ressursfamilie er eller har selv vært fosterhjem, har god forståelse for hva det innebærer og hva som kreves, og forstår hvordan barnevern virker. En forutsetning er at ressursfamilien har gått Solid.
- Personlig egnethet er viktigere enn formelle krav. Egnethet handler om å være raus, gode lytteegenskaper, strukturert, evne til å ikke overinvolvere seg, stabil livssituasjon, gode reguleringsevner og gode samarbeidsevner.
- Barnevernstjenesten rekrutterer ressursfamilien gjennom kjennskap og ved direkte henvendelser der ambisjonene presenteres. En tilnærming kan være å først identifisere barna som skal med i nettverket, og så lete fram en egnet ressursfamilie-kandidat som passer til barna.
Lavterskel introduksjon
- Vi har utarbeidet en enkelt introduksjon som bør gjennomføres med ressursfamilien før de begynner. Dette gjennomføres som samtaler med ressursfamilien, og har en presentasjon som veiviser for samtalene. Omfang: to ganger a 1,5 time.
- Introduksjonen går blant annet gjennom betydningen av likemannsveiledning og arbeidsdelingen mellom barnevernstjenesten og ressursfamilien.
- Den inneholder også tips og råd til aktiviteter med barna, og til veiledningen de kan gi fosterforeldrene. Case brukes.
- Tydelighet overfor alle i nettverket på forventninger og på arbeidsdeling mellom barnevernstjenesten og ressursfamilien er viktig, også for å unngå å få for stort problemfokus innad i nettverket. Introduksjonen er utarbeidet av ansatte fra Lillehammer, Asker og SOS-barnebyer.
Last ned kurset her:
Avtale mellom barnverntjenesten og ressursfamilie
- Ressursfamilie skriver oppdragsavtale med barnevernstjenesten.
- Det anbefales en kompensasjon på 1KS. Dette kommer på toppen av eventuelle andre ordninger de måtte ha med barnevernstjenesten.
- I tillegg gjelder vanlig utleggsrefusjon, som avtales med barnevernstjenesten.
- Aktivitetene som gjøres i nettverket forutsettes dekket av familiene selv. Unntaket er en julesamling og en sommersamling, der det anbefales at ressursfamilien får inntil 500 kr pr familie i nettverket til dekning av kostnader.
Veiledning og evaluering
- Ressursfamilien har jevnlige samtale med sine kontakter i barnevernstjenesten. Hyppigheten på disse samtalene justeres underveis, avhengig av behovet, men starter med en samtale minimum hver 14. dag. To ansatte i barnevernstjenesten bør ha veiledningsansvaret sammen for oppfølging av ressursfamilien.
- Ressursfamilien bør også oppsummerer erfaringene fra nettverket hvert halvår helt overordnet til barnevernstjenesten. Erfaringene skal gi en kort, generell beskrivelse av hvordan nettverket har fungert siste halvår, en oversikt over felles samlinger og hvordan de var, samt en punktvis oversikt over kontakten med hver enkelt familie i nettverket (anslagsvis antall kontakter). Det bør også innhentes tilbakemeldinger fra familiene og barna som deltar i nettverket, gjennom deres kontaktpersoner. Dette bidrar til å gi tjenesten anledning til å vurdere hvorvidt ordningen fungerer i tråd med hensikten.




