bilde
– Barna som har flyktet alene er traumatiserte. De har ingen de kan stole på, de har bilder i hodet det nesten er umulig å forestille seg at man kan leve videre med, sier Elisabeth Hauser. Illustrasjonsfoto: SOS-barnebyer

Slik hjelper vi i mottakslandene

Trygghet for barna og en ny start for familien i et land i Vest-Europa, er målet for mange på flukt. Men noen barn kommer frem helt alene. De kan ikke språket, de har ingen trygge voksne som kan trøste og forklare. SOS-barnebyer hjelper barn som er alene og sørger for omsorg og beskyttelse.

Når flukten er over, trenger barn trygg og langsiktig omsorg. De har opplevd store traumer med krig og konflikt, flukt og for mange tap av foreldre og familie.

SOS-barnebyer har 60 års erfaring med å ta langsiktig omsorg for barn som har mistet sin familieomsorg. SOS-barnebyer sørger for trygghet og stabilitet til mindreårige asylsøker som er alene.

Østerrike:
SOS-barnebyer Østerrike har utvidet sin virksomhet og vil ta imot 100 barn som er alene på flukt. Barna vil få omsorg i SOS-familier eller bofellesskap, med tett oppfølging av voksne omsorgspersoner, tilbud om psykologhjelp og skolegang.

Tyskland:
SOS-barnebyer Tyskland utvider sin eksisterende virksomhet både for å motta flere flyktningbarn og for å støtte familier i land som flyktningene kommer fra.
 

Dette gjør SOS-barnebyer for mindreårige asylsøkere som er alene:

  • Gir omsorg og stabilitet i familiemiljø
  • Integrering i lokalsamfunn

 

  • Mulighet til skolegang
  • Psykologisk og medisinsk oppfølging og hjelp

 

– Barna må ut av leirene og inn i en familie

De flykter alene til Europa. I bagasjen har de ekstreme opplevelser og traumer. – Hvis vi ikke sørger for god omsorg til disse barna nå, skaper vi store problemer for enkeltmennesker og samfunn, sier Elisabeth Hauser i SOS-barnebyer Østerrike. De jobber for å få barna ut av flyktningleirer og inn i en familie.

– Det er et stadig økende antall barn som kommer alene til Østerrike. Svært mange av dem er i flyktningleirer hvor de ikke får noen form for beskyttelse, omsorg eller oppfølging. De er innkvartert med voksne flyktninger, og forholdene er veldig dårlige, forteller Elisabeth Hauser, SOS-barnebyer Østerrike.

Alle barn har samme rettigheter

SOS-barnebyer jobber for å få barna ut av flyktningleirene og inn i gode omsorgsalternativer. Hauser er tydelig på at barn på flukt skal ha samme rettigheter til et trygt hjem, omsorg og skolegang som østerrikske barn.

– Vi mener disse barna har krav på det samme som andre barn i landet. De har også opplevelser som gjør at de har et mer sammensatt behov for hjelp. Mange er alene, omgitt av mennesker som ikke forstå hva de sier. De trenger noen som kjenner språket og vet hva de kommer fra. Det er kjempeviktig at de lærer seg tysk, slik at de kan ha utbytte av å begynne på skolen. Og ikke minst er de avhengig av oppfølging og hjelp fra fagpersoner for å bearbeide traumer. Skal barna klare seg så er det kritisk at dette er på plass.

 

bilde
I Tyrol i Østerrike ligger bofellesskapet Biwak, et av SOS-barnebyers tilbud til enslige mindreårige flyktninger. Her bor 15 barn og ungdom som enten har flyktet uten foreldre eller har mistet dem underveis. Foto: SOS-barnebyer

Nyttig med et godt rykte

SOS-barnebyer i Østerrike har utvidet kapasiteten ved flere barnebyer for å kunne gi 100 flyktningbarn permanent omsorg i en SOS-familie. Organisasjonen har i ti år hatt egne fasiliteter hvor barn alene på flukt får beskyttelse og omsorg.

– Vi har lang erfaring med å gi barn på flukt omsorg, og har en høy standard på vårt omsorgstilbud. Det er folk til stede for barna 24 timer i døgnet, det er alltid noen barna kan snakke med. I tillegg har vi tillitt i lokalsamfunnet. SOS-barnebyer har et godt rykte, folk vet at vi er vant til å ta omsorg for barna som har hatt det vanskelig. De stoler på at vi gjør en god jobb, er dermed mindre skeptiske til barna, som lettere blir integrert i samfunnet.

Efendi Onay er pedagogisk leder ved Biwak. Han understreker betydningen av at barna i tillegg grunnleggende omsorg og et tak over hodet, får tett oppfølging og støtte. Slik kan de bearbeide sine dramatiske opplever og lære å leve med dem.

– Disse barna kommer med en enorm ekstrabagasje av ekstreme opplevelser. Et av barna våre flyktet fra landsbyen sin i et afrikansk land sammen med 14 andre. Han var den eneste som kom frem til Østerrike. En av guttene fra Syria mistet foreldrene under de første bombingene i landet. Som 11-åring flyktet han alene først til Tyrkia, så til Hellas før han kom hit. Da hadde han blitt 15 år. Hans opplevelser disse årene er vanskelig for oss å fatte.

Langsiktig omsorg er løsningen

Onay er ikke tvil om at det disse barna trenger aller mest, er langsiktig og god omsorg.

– Langsiktig omsorg og utdanning er ekstremt viktig for at barna skal klare seg som voksne. Vi støtter dem hele veien. Jeg har jobbet med flyktninger i 15 år, og har aldri sett noe lignende som det vi får til her.

Risikerer fremtidige problemer

Barn som har levd med krig og trusler om vold har stor risiko for å bli ustabile voksne. God omsorg  og så mye normalitet i hverdagen som mulig er viktig for å unngå at traumatiserte barn blir traumatiserte voksne.

Elisabeth Hauser legger ikke skjul på at de opplevelsene mange av barna bærer med seg kan være vanskelig å leve med. Uten trygghet, traumebehandling og psykososial oppfølging kan de skape problemer for seg selv og samfunnet.

–De som har vært på flukt lenge kan slite med tilliten til vokse, mangel på positiv tilknytting og tilbakemeldinger gjør at de mangler selvfølelse. De tilegner seg mestringsmekanismer som er destruktive, de bruker ikke ord, uttrykker seg med kroppsspråk og blir aggressive. Det fører til at de blir møtt med motvilje av samfunnet, og de får dårlig utbytte av skolegang. Vi risikerer om ti år å ha et stort problem med barn som ikke klarer seg selv som voksen. Det er et problem både for dem og samfunnet.