Kritisk for mange barn i Haiti

Haiti er Latin-Amerikas fattigste land, og lovløsheten skjøt ytterligere fart etter at president Jovenel Moïse ble drept i et attentat i juli 2021. Volden er særlig stor i hovedstaden Port-au-Prince, hvor brutale gjenger terroriserer befolkningen med angrep, kidnappinger, voldtekter og drap.

Knapphet på alt

Ulike gjenger kontrollerer mange av hovedveiene og den viktigste havneterminalen for innføring av drivstoff er blokkert. Kritisk drivstoffmangel har ført til knapphet på mat, rent drikkevann og andre nødvendige varer. I noen områder er både sykehus og skoler stengt, og volden har tvunget tusenvis av barn og familier til å forlate hjemmet sitt, forteller leder for SOS-barnebyer i Haiti, Faimy Carmelle Loiseau.

– Mange sliter nå og er avhengig av støtte fra oss for å overleve. Det er et stort behov helt grunnleggende forsyninger, men også psykologisk oppfølging – mange av barna har ikke bare sett vold, de har selv blitt utsatt for det.

Underernærte barn

Haiti er på topp ti-listen over land som nå opplever høyest inflasjon i verden, ifølge Verdensbanken. Og åtte av ti har mindre penger å bruke på mat. Verdens matvareprogram (WFP) forteller at nesten halvparten av befolkningen har for lite å spise. Hvert femte barn i landet er så underernært at de ikke vokser slik de skal.

De ansatte i SOS-barnebyers programmer for familier som er i en vanskelig livssituasjon, ser konsekvensene av krisen i Haiti hver dag.

 – Livet er ekstremt vanskelig, særlig for de familiens som hadde en hard hverdag allerede før den siste krisen. Foreldre som er alene med forsørgeransvaret og som har svært liten mulighet til å få seg jobb slik situasjonen er nå, er aller verst stilt. De har rett og slett ikke penger til å kjøpe hverken mat eller andre helt nødvendige ting, forteller Loiseau.

Barn med voksenansvar

Sikkerhetssituasjonen og de stadige og uforutsigbare angrepene har ført til at mange skoler er stengt. SOS-barnebyers skoler har så langt ikke opplevd angrep, og har heller ikke blitt møtt med krav fra gjenger om å betale for «sikkerhet». På dagsentrene og skolene som SOS-barnebyers driver, får barna servert mat. For mange av dem er det det eneste måltidet de spiser den dagen.

– Enkelte av barna kommer på skolen kun for å få dette ene måltidet. I en av klassene var det en lærer som la merke til at en guttene ikke spiste hele lunsjen han fikk. På spørsmål om hvorfor svarte han at han sparte resten for å ta med hjem til storesøstrene. Familien hadde ikke nok mat. Å sørge for at barn har nok å spise, er et voksenansvar. Barn skal ikke være nødt til å bekymre seg for sånt. Men det ser vi mange eksempler på nå dessverre.

Borgerverngrupper

Det store antall angrep fra voldelige gjenger, som stort sett får herje fritt, har også ført til opprettelse av borgerverngrupper i flere lokalsamfunn de siste månedene. Siden politiet har så liten kontroll, tar folk saken i egne hender, forklarer Faimy Carmelle Loiseau. Det har roet situasjonen noe, men det er umulig å si hvor lenge det varer, sier hun.

– Og disse borgerverngruppene tyr også til vold. Hvis de tror du er et gjengmedlem, er gjengjeldelsen brutal.

Flere trenger fosterhjem

Mange barn har vært vitne til vold, sett familiemedlemmer bli voldtatt eller drept. Andre har selv blitt utsatt for vold. Noen har også mistet hele familien sin.

– Det er et økt behovet for fosterfamilier, og vi får flere forespørsler enn tidligere. I fjor tok vi inn 20 ekstra barn, noen av dem har vi heldigvis kunnet gjenforene med familie.

Viktig med mental helsehjelp

Tall fra FN viser at flere enn 160 000 mennesker nå er internt fordrevne i Haiti. Å måtte forlate hjemmet på grunn av voldelige angrep og ikke vite når du eventuelt kan vende tilbake, er en dramatisk opplevelse – for både barn og voksne.

– Vi ser mye posttraumatisk stresslidelse hos både barn og foreldrene. Det er noe med det å legge seg om kvelden og ikke ane om det vil være trygt å forlate huset i morgen. Mange er redde for morgendagen og konsekvensene for folks mentale helsetilstand er store.

SOS-barnebyer gir mental helseoppfølging til barn og familier, det er psykologer på skolene og i barnebyene i tillegg til mobile helseklinikker.

– Før snakket vi om barns sikkerhet og beskyttelse, nå fokuserer vi også på foreldres sikkerhet og beskyttelse. Våre ansatte fortsetter å følge opp familiene de har ansvaret for i lokalsamfunnene, selv om sikkerhetssituasjonen er ustabil. Det hender at vi får beskjed fra familiene våre der ute, som ber oss ikke komme den dagen fordi de har hørt ryktet om at det vil komme angrep. Selv om det er farlig, kan vi ikke overlate dem til seg selv. De trenger vår støtte nå mer enn noen sinne.

Har håp – trenger hjelp

Lederen for SOS-barnebyer i Haiti understreker igjen betydningen av mental helsehjelp. Og de bruker alt de har av ressurser på å gi psykososial oppfølging til så mange barn og foreldre som mulig.

– Det er så mange familier som trenger støtte for å overleve, Haiti trenger all hjelpen vi kan få. Og menneskene trenger håp. Vi har kommet oss igjen vanskelige tider, fordi vi har håp. Vi hadde ikke overlevd uten.