Over 4500 barn og 1200 familier har fått en bedre hverdag gjennom ett av SOS-barnebyers prosjekt i Tanzania. Nå skal det som er bygget opp, videreføres av lokale myndigheter, fagpersoner og lokalsamfunn.
Denis Mgiye har jobbet med barn og familier i Arusha-regionen i mer enn ti år. Som regional sosialarbeider har han fulgt mange barn gjennom ulike former for omsorg.
Han engasjerte seg allerede da SOS-barnebyer i Tanzania startet Arusha Re-Innovation Project i 2022.
Gjennom dette prosjektet har jeg sett hvilken kapasitet lokalsamfunnene våre har til å løse sine egne utfordringer, når familier og nettverk får de riktige verktøyene.
Tjenester som kan leve videre
Et viktig mål med prosjektet har vært å styrke tjenestene for barn, unge og familier i en kritisk vanskelig situasjon, uten å bygge opp løsninger som er avhengige av at SOS-barnebyer blir værende.
Derfor har lokale myndigheter, sosialarbeidere og andre fagpersoner vært med fra starten. De har bidratt til å utvikle arbeidsmåtene, fått opplæring og hatt ansvar for oppfølgingen underveis.
Styrker støtten rundt barna
Siden 2022 har prosjektet nådd 1 211 familier og 4 538 barn i fire distrikter i Arusha-regionen. Gjennom prosjektet har lokale aktører etablert eller styrket mer enn 120 dagtilbud for barn og over 30 foreldregrupper. De har også bygget ut lokale strukturer for beskyttelse av barn.
Sosialarbeidere, lokale saksbehandlere, omsorgspersoner og andre som følger opp barn og familier, har fått økt kompetanse. Rundt 900 unge har også deltatt i tiltak knyttet til arbeid, entreprenørskap og økonomi.
Gjennom prosjektet er mer enn 120 personer i lokalsamfunnene vurdert og fulgt opp som godkjente fosterforeldre. De kan gi omsorg til barn fra sitt eget nærmiljø når det er behov for en alternativ omsorgsløsning.
For Denis er dette et tydelig eksempel på hva som skjer når lokale ressurser blir tatt på alvor.
– Ordningen viser hva lokalsamfunn kan få til. Barn som tidligere kunne ha endt i institusjon, kan i stedet få omsorg i en familie og bli værende i sitt eget nærmiljø, sier han.
Inkluderes i det offentlige
Også systemene for å oppdage, registrere og følge opp barn som trenger beskyttelse og omsorg, er styrket. Det gjør det enklere for fagpersoner å identifisere saker, henvise barn til riktige tjen og følge dem over tid.
Myndighetene er allerede i ferd med å innlemme flere av løsningene fra prosjektet i mer varige strukturer. De har blant annet tatt i bruk et verktøy for å følge opp barn i alternativ omsorg, med mål om å bruke det også andre steder i Tanzania.
I stedet for å etablere parallelle systemer som forsvinner når et prosjekt avsluttes, skal metoder og verktøyne bli en del av arbeidet myndighetene allerede har ansvar for.
Les også
Når omsorgen flytter hjem
Lokale krefter tar arbeidet videre
Prosjektet avsluttes 31. desember 2026. I månedene før avslutningen har SOS-barnebyer, lokale myndigheter og samarbeidspartnere derfor lagt konkrete planer for hva som skal skje videre.
Tiltak skal inn i lokale planer og budsjetter. Foreldregrupper og komiteer for beskyttelse av barn skal videreføres. Lokale saksbehandlere skal fortsatt følges opp, og systemene for registrering og oppfølging av saker skal brukes videre.
Denis Mgiye er ikke i tvil om at arbeidet vil fortsette.
– Jeg er hundre prosent trygg på at aktivitetene og tjenestene som er satt i gang gjennom prosjektet, vil bli videreført. Sosialarbeidere og ansatte innen lokalsamfunnsutvikling vil fortsatt lede og følge opp arbeidet etter at prosjektet er avsluttet.
Les også
Slik jobber vi for å nå flere barn
Når enda flere barn
Det er også målet med måten SOS-barnebyer jobber på: Støtten skal ikke bare nå barn og familier mens et prosjekt pågår. Den skal styrke familier, fagmiljøer, lokalsamfunn og myndigheter slik at de står bedre rustet til å fortsette arbeidet selv.
Når SOS-barnebyers prosjekt i Arusha er over, blir kompetanse, arbeidsmåten og strukturene igjen. De vil sikre omsorg og beskyttelse for barn, og nødvendige tiltak for familier også i årene fremover.
Les også
