Dødelig sommer for barn i Ukraina 

Juli ble den dødeligste måneden på fire år i Ukraina. Bomber, luftalarmer og netter i tilfluktsrom preger stadig flere barns hverdag. Barn beskrives som utmattet, redde og engstelige etter gjentatte netter i tilfluktsrom.

Fire og et halvt år etter at fullskalakrigen startet, blir hverdagen igjen farligere for barn i Ukraina. 

I juli ble minst 437 sivile drept og 2610 skadet. Det er 30 prosent flere enn måneden før, og 70 prosent flere enn samme måned i fjor. 17 av de drepte var barn, i tillegg ble 166 barn skadet. Det er det høyeste månedlige tallet siden april 2022. 

Angrepene rammer stadig flere barn i Ukraina

Omfattende angrep med missiler og langtrekkende droner, er en viktig årsak til økningen i drepte og skadde. Langtrekkende missiler og droner rammer i økende grad tett befolkede byer langt fra fronten, og stadig flere familier må forlate lokalsamfunn i områder som Donetsk, Sumy og Kharkiv.  
 
Det innebærer ikke bare tap av hjem, men også nye skolebytter, oppbrudd fra venner og nettverk og ytterligere belastning på familier som allerede har levd med krig i fire og et halvt år.  

En utslitt befolkning

For barn er konsekvensene av over fire år med angrep, kontinuerlige luftalarmer, netter i bomberom, tap og evakueringer, søvnproblemer, mangel på skolegang og dårlig psykisk helse. 
 
Mange barn nær fronten har i lange perioder ikke hatt normal skolegang, mens skoler andre steder må flytte undervisningen til tilfluktsrom når alarmene går.

Både barn og voksne er sliten etter flere år med krig, og angrep som kommer oftere og tettere. Den fysiske faren er akutt, men belastningen ved å leve i konstant beredskap setter også stadig dypere spor.

Serhii Lukashov, leder for SOS-barnebyer Ukraina

Nesten én million uten vanlig skolehverdag 

Mange skoler, særlig nær fronten, har vært stengt på grunn av kamper eller fordi de mangler tilstrekkelige tilfluktsrom. Nesten én million barn har derfor måttet basere skolegangen på nett. 

Ved slutten av skoleåret 2024/25 var mer enn én av tre elever fortsatt ikke tilbake i full klasseromsundervisning. 

I tillegg til tapte undervisningstimer mister barn også muligheten til å være sammen med venner, lek, fritidsaktiviteter og kontakten med lærere og andre trygge voksne.  

SOS-barnebyers psykologer i Ukraina møter blant annet barn med sterk angst, søvnproblemer, konsentrasjonsvansker, utmattelse og sosial isolasjon. 

Mobile team når mange

I flere av de hardest rammede områdene kan ikke familiene selv oppsøke hjelpen de trenger. Derfor reiser SOS-barnebyers mobile team ut til barn og familier. 

Teamene gir blant annet psykososial, sosial og pedagogisk støtte. Barna får støtte til læring, kan delta i aktiviteter og møte trygge voksne og andre barn. Det skaper struktur og små øyeblikk av normalitet i en uforutsigbar hverdag. 

Nødhjelpsarbeidet omfatter også økonomisk og praktisk hjelp til familier som har mistet inntekt, hjem eller andre nødvendigheter på grunn av krigen.  

Behovet for psykisk helsehjelp er samtidig enormt.  

– Bare det å få snakke om det man opplever og sette ord på frykten, kan være viktig. Derfor er psykososial støtte og psykologisk førstehjelp en sentral del av arbeidet vårt, både for barna og de voksne rundt dem, sier Lukashov. 

Trenger mer hjelp

For barna i Ukraina har krigen vart lenge nok til å prege hele oppveksten. Noen var små da fullskalainvasjonen startet. Andre er født inn i krigen og har aldri opplevd fred. 

Når angrepene igjen øker, handler hjelpen både om å dekke akutte behov og om å sørge for at barn fortsatt har voksne rundt seg, får lære, møte andre og bearbeide det de opplever.