Sultkrisen forverres i Somalia, og stadig flere barn sørvest i landet er alvorlig underernærte. I Burhakaba behandler SOS-barnebyer barn som er kritisk syke. Mange kommer tilbake fordi familiene fortsatt ikke har nok mat.

I Burhakaba i Bay-regionen sørvest i Somalia er nå over 200 000 mennesker på randen av hungersnød. Flere år med tørke og sviktende regn har ført til at mange familier knapt har mat til ett måltid om dagen.
For barna kan konsekvensene bli livstruende. I Burhakaba er nå 37 prosent av barna under fem år akutt underernært. SOS-barnebyer er en av få internasjonale organisasjoner som fortsatt gir nødhjelp i området.
Behandles igjen og igjen
Ved stabiliseringssenteret på distriktssykehuset i Burhakaba behandles barn med alvorlig akutt underernæring. De siste seks månedene har 350 barn fått behandling her.
Men behandlingen løser bare den mest akutte delen av problemet.

– Etter flere uker med behandling reiser mødrene hjem, ofte 30 til 40 kilometer unna, til den samme mangelen på mat som gjorde barna syke. Altfor ofte kommer de tilbake med det samme barnet – eller et annet barn – som igjen er alvorlig underernært, sier Hassan Mohamed, humanitær koordinator for SOS-barnebyer i Somalia.
– Barna er fanget i en ond sirkel av underernæring.
Mange familier må gå i flere dager for å komme frem til helsehjelp. Samtidig har tørken drevet stadig flere fra hjemmet sitt og lagt ytterligere press på allerede begrensede helse-, vann- og ernæringstjenester.

Sultkrisen rammer store deler av Somalia
Hele Somalia er rammet av en alvorlig matkrise, men situasjonen i Burhakaba er spesielt kritisk. Distriktet er det eneste området i Somalia som nå er klassifisert på det mest kritiske nivået, og står i fare for hungersnød dersom situasjonen forverres ytterligere.
Konflikt og en ustabil sikkerhetssituasjon gjør det samtidig vanskeligere å nå fram med humanitær hjelp.
Bare rundt seks mil unna, i Baidoa, viser nye undersøkelser blant familier i leirer for internt fordrevne at annethvert barn er akutt underernært. For hvert fjerde barn er tilstanden alvorlig. Én av tre familier oppgir at de klarer seg med bare ett måltid om dagen.
Tørke og sviktende regnsesonger kommer på toppen av langvarig konflikt, høye matpriser og omfattende fordrivelse. I begynnelsen av året ble rundt en halv million mennesker drevet på flukt i Somalia. De aller fleste var kvinner og barn.
Al Jazeera har intervjuet Bashir Said, programsjef i SOS-barnebyer Somalia, om sultkrisen og hva som må til for å hindre at situasjonen forverres. Se Al Jazeeras intervju med SOS-barnebyer om sultkrisen i Somalia.
9000 får hjelp hver måned
SOS-barnebyer samarbeider med lokale myndigheter og humanitære organisasjoner for å nå barn og familier i Burhakaba.
Gjennom 16 mobile klinikken og tre faste helsetilbud får flere enn 9 000 mennesker hjelp hver måned. Innsatsen omfatter blant annet behandling av underernæring og andre helseproblemer, beskyttelse og støtte til barn som har fått skolegangen avbrutt.
Distriktets eneste stabiliseringssenter med 16 sengeplasser drives som en del av innsatsen. Fra august åpnes også fire nye mobile klinikker for å nå familier som bor langt unna eksisterende tilbud.
Men behovene fortsetter å øke.
Sultkrisen i Somalia
- Rundt 6,5 millioner mennesker er rammet av alvorlig matusikkerhet.
- Nesten 2 millioner barn lider av akutt underernæring.
- I Burhakaba er 37 prosent av barn under fem år akutt underernærte.
- Over 200 000 mennesker i Burhakaba er på randen av hungersnød.
- SOS-barnebyer når mer enn 9 000 mennesker hver måned i området.

Behovene øker – pengene blir færre
Samtidig som flere trenger hjelp, er finansieringen til humanitært arbeid i Somalia kraftig redusert. Mer enn 500 helse- og ernæringstilbud har stengt som følge av finansieringskutt. Mange av dem var tidligere støttet av USAID.
Konsekvensene merkes allerede. I første halvår 2026 økte antallet barn som ble lagt inn på stabiliseringssentre med alvorlig akutt underernæring og komplikasjoner med 32 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.
For SOS-barnebyer handler innsatsen både om å redde liv nå og gjøre familiene bedre rustet mot nye kriser. Derfor trengs akutt helsehjelp og behandling av underernæring, sammen med langsiktige tiltak som tilgang til vann og muligheter for familier til å skaffe seg en stabil inntekt.
Sultkatastrofer kan forebygges når hjelpen kommer tidlig. Nå haster det å nå familiene før situasjonen blir enda verre.

