SOS-barnebyer utvikler en ny fosterhjemsmodell for søsken. Foto: Marko Mägi

Fra barneby til søskenprosjekt

SOS-barnebyer har bestemt å gradvis avvikle barnebyen i Bergen. Basert på erfaringer fra barnebyen utvikles nå en ny fosterhjemsmodell for søsken i samarbeid med flere norske kommuner.

Drammen, Lillehammer og Ringerike er med i et nytt prosjekt som skal sikre at søsken kan få vokse opp sammen – også når de plasseres i fosterhjem. FNs retningslinjer for alternativ omsorg slår fast at søsken i prinsippet ikke skal skilles fra hverandre når de tas hånd om av barnevernet. Likevel har ikke norske politikere klart å oppfylle sine egne mål om å sikre at søsken kan få vokse opp sammen. Seks av ti søsken blir i dag skilt fra hverandre når de plasseres i fosterhjem. De tre pilotkommunene skal i samarbeid med SOS-barnebyer sikre at søsken får muligheten til å vokse opp i samme fosterhjem.

Lang kamp for søsken

For SOS-barnebyer har søskens rettigheter alltid vært viktig. Kampen for å holde søsken sammen var bakgrunnen for at barnebyen i Bergen ble opprettet for mer enn ti år siden, og barnebyens omsorgsmodell har hele tiden vært tilrettelagt for å ivareta søskengrupper.

Omsorgsmodellen har som utgangspunkt at boligene først og fremst er barnas hjem. Dersom det oppstår et såkalt brudd – at fosterforeldrene ikke lenger kan ta vare på disse barna – er det barna som blir boende, mens fosterforeldrene flytter ut. Det betyr at barna beholder skole, venner og annet nettverk.

Det samme skjer når fosterforeldrene får avlastning i helger og ferier. Da flytter avlasterne inn i hjemmet, mens fosterforeldrene bor et annet sted under avlastningsperioden. Fosterforeldrene har også tilgang til et sterkt støtteapparat døgnet rundt. Derfor gir SOS-barnebyers modell mer stabilitet for barna.

Krevende i Bergen

Barnebyen i Bergen har på det meste rommet åtte familier, hvorav de fleste har hatt søskengrupper.

Til tross for mange og gjentatte løfter fra norske politikere, blir søsken fremdeles ikke prioritert når barn plasseres i fosterhjem. Derfor har heller ikke myndighetene i tilstrekkelig grad benyttet seg av dette unike tilbudet, og barnebyen har i løpet av disse ti årene aldri vært drevet med full kapasitet.

I tillegg har avlastningsordningen vært krevende å få til slik SOS-barnebyer har ønsket. Målet har hele tiden vært et avlastningstilbud som foregår i barnas hjem og i tråd med den enkelte families behov. Men for en liten, ideell aktør har det vært krevende å få til dette innenfor tradisjonelle norske arbeidstidsbestemmelser. I tillegg har Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) valgt å avslutte sine rammeavtaler med ideelle organisasjoner, noe som gjør forutsetningene for driften enda mer uforutsigbare.

- Alt dette har medvirket til at driften av barnebyen har blitt vanskeligere med årene, sier Sissel Aarak, programsjef i SOS-barnebyer Norge. – Det viktige for oss er at søsken får mulighet til å vokse opp sammen. Dersom vi skal nå dette målet, må vi også utforske andre virkemidler.

Prisbelønnet samarbeid

Der barnebyen i Bergen har støtt på utfordringer, har SOS-barnebyers samarbeidsprosjekter med kommunesektoren nå blitt prisbelønnet. Tidlig i 2018 mottok barneverntjenesten i Asker kommunens egen innovasjonspris for arbeidet med å bosette enslige mindreårige asylsøkere i den nye familiehjemsmodellen i kommunen. Modellen er utviklet av SOS-barnebyer i samarbeid med Asker kommune, og er basert på SOS-barnebyers omsorgsmodell – den sammen som benyttes barnebyen i Bergen.

Familiehjemsmodellen ble utviklet i kjølvannet av det høye antall barn og unge som flyktet alene til Norge i 2015 og 2016. SOS-barnebyer tok initiativ til et samarbeid med Asker kommune, og det første familiehjemmet åpnet våren 2016. I dag er det åtte familiehjem i drift i Asker kommune, og modellen er også spredd til flere andre kommuner.

- Suksessen i Asker gjorde at vi ønsket å fortsette samarbeidet med kommunesektoren, forteller Aarak. – Den nye fosterhjemsmodellen for søsken bygger på erfaringene fra barnebyen i Bergen, tilpasset et kommunalt barnevern. Resultatet er både at modellen kan driftes bedre, og at vi på sikt vil nå langt flere søsken enn de som får plass i vår egen barneby.

Del av en større strategi

Den siste tiden har SOS-barnebyer gjennomgått en strategiprosess, i Norge og resten av verden. Det innebærer blant annet at all virksomhet gjennomgås for å se hvordan man bedre kan oppnå organisasjonens mål om å sikre flest mulig barn en oppvekst med stabil omsorg. I Norge utvider organisasjonen nå samarbeidet med kommunal sektor, og den nye søskenmodellen er en av flere løsninger som utvikles sammen med dyktige og engasjerte kommuneansatte.

Strategiprosessen har også tydeliggjort utfordringene med driften av barnebyen i Bergen, og denne våren har styret bestemt at barnebyen på sikt skal avvikles. Nå blir den viktigste jobben å bevare de fosterfamiliene som bor i barnebyen i dag, og se etter gode løsninger tilpasset den enkelte familie.

Ikke mulig uten Bergen

Etter ti års drift er Aarak likevel stolt over arbeidet som er gjort for søskengrupper gjennom den lille barnebyen.

- Det nye søskenprosjektet ville ikke vært mulig å gjennomføre uten erfaringene fra barnebyen i Bergen, sier hun. – Nå forener vi det beste fra to verdener: SOS-barnebyers globale og velprøvde omsorgsmodell, og et kommunalt barnevern som på mange områder er helt i verdensklasse.

Nå begynner arbeidet med å finne boliger og rekruttere fosterforeldre i de tre pilotkommunene Drammen, Lillehammer og Ringerike. Målet er at de første søskengruppene kan flytte inn allerede i 2018. Den nye fosterhjemsmodellen har fått støtte over statsbudsjettet for 2018, og når modellen er ferdig utviklet vil den spres videre til andre kommuner.

- Vi vet at behovet er stort, og vi er imponert over hvor nytenkende og fleksible norske kommuner er, sier Aarak. - Og vi er glade for å få flere med oss på laget i arbeidet for å holde søsken sammen.

Våre tema