Gå til hovedinnhold

Fra barneby til søskenprosjekt

SOS-barnebyer avvikler i disse dager barnebyen i Bergen, og husene er lagt ut for salg. Basert på erfaringer fra barnebyen utvikles nå en ny fosterhjemsmodell for søsken i samarbeid med flere norske kommuner.

01. mai 2019

FNs retningslinjer for alternativ omsorg slår fast at søsken i prinsippet ikke bør skilles fra hverandre når de tas hånd om av barnevernet. Likevel blir seks av ti søsken i dag skilt fra hverandre og plassert i ulike fosterhjem. De tre pilotkommunene Drammen, Lillehammer og Ringerike skal i samarbeid med SOS-barnebyer sikre at søsken får muligheten til å vokse opp i samme fosterhjem.

Lang kamp for søsken

For SOS-barnebyer har søskens behov for og rett til å vokse opp sammen, alltid vært en viktig kamp. Å holde søsken sammen var også bakgrunnen for etableringen av barnebyen i Bergen for mer enn ti år siden. Barnebyens omsorgsmodell har hele tiden vært tilrettelagt for å ivareta søskengrupper.

Stabilitet er ekstremt viktig for barn som har opplevd omsorgssvikt. SOS-barnebyers omsorgsmodell har derfor som utgangspunkt at boligene først og fremst er barnas hjem. Dersom det oppstår et brudd – det vil si at fosterforeldrene ikke lenger kan ta vare på disse barna – blir barna boende, mens fosterforeldrene flytter ut. Det betyr at barna beholder skole, venner og annet nettverk.

Det samme skjer når fosterforeldrene får avlastning i helger og ferier. Da flytter avlasterne inn i hjemmet, mens fosterforeldrene bor et annet sted under avlastningsperioden. Fosterforeldrene har også tilgang til et sterkt støtteapparat døgnet rundt. Derfor gir SOS-barnebyers modell mer stabilitet og forutsigbarhet for barna.

Det startet i Bergen

Det har gått ti år siden de første barna flyttet inn i barnebyen i Bergen, som den gang var et nyskapende konsept i den norske barneomsorgen. De siste årene har SOS-barnebyer dreid virksomheten i retning av å utvikle nye omsorgsmodeller i samarbeid med offentlig sektor, heller enn å drive programmene selv. En utvikling som er svært vellykket.

– Vi vet at omsorgsmodellen som ligger til grunn for barnebyen, fungerer svært godt. Det ser vi både i egne evalueringer og i de tilbakemeldinger vi får fra barnevernet. Denne omsorgsmodellen er selve kjernen i familiehjemsmodellen vi har utviklet for barn som har flyktet alene til Norge, og for den nye fosterhjemsmodellen for søsken, sier Sissel Aarak, generalsekretær i SOS-barnebyer Norge.

Fosterhjemsmodellen for søsken utvikles med statlig støtte, og på sikt vil den gjøres tilgjengelig for alle landets kommuner. På den måten kan vi nå langt flere søsken enn vi er i stand til i barnebyen i Bergen. Prosjektet har fått navnet «Under samme tak», og de første søskengruppene og fosterforeldre flytter snart inn i sine nye hjem.

Prisbelønnet samarbeid

I 2018 mottok barneverntjenesten i Asker kommunens egen innovasjonspris for arbeidet med å bosette enslige mindreårige asylsøkere i familiehjem basert på SOS-barnebyers omsorgsmodell.

Familiehjemsmodellen ble utviklet i kjølvannet av det høye antallet barn og unge som flyktet alene til Norge i 2015 og 2016. SOS-barnebyer tok initiativ til et samarbeid med Asker kommune, og det første familiehjemmet åpnet våren 2016. I dag er det åtte familiehjem i drift i Asker kommune, og modellen er også spredd til flere andre kommuner.

– Suksessen i Asker gjorde at vi ønsket å fortsette samarbeidet med kommunesektoren, forteller Aarak. – Den nye fosterhjemsmodellen for søsken bygger på erfaringene fra barnebyen i Bergen, tilpasset et kommunalt barnevern. Resultatet er både at modellen kan driftes bedre, og at vi på sikt vil nå langt flere søsken enn de som får plass i vår egen barneby.

Ikke mulig uten Bergen

Etter ti års drift er Aarak likevel stolt over arbeidet som er gjort for søskengrupper gjennom den lille barnebyen.

– Det nye søskenprosjektet ville ikke vært mulig å gjennomføre uten erfaringene fra barnebyen i Bergen, sier hun. – Nå forener vi det beste fra to verdener: SOS-barnebyers globale og velprøvde omsorgsmodell, og et kommunalt barnevern som på mange områder er helt i verdensklasse.

– Vi vet at behovet er stort, og vi er imponert over hvor nytenkende og fleksible norske kommuner er, sier Aarak. – Og vi er glade for å få flere med oss på laget i arbeidet for å holde søsken sammen.

Videre satsing på forebygging

En trygg oppvekst er åpenbart bra for barnet. Samtidig er det avgjørende for å skape vekst og utvikling i samfunnet, som trenger voksne med utdanning, innovasjonskraft og muligheter til å mestre arbeidslivet. Grunnlaget legges i barneårene, med trygghet og god omsorg.

Samfunnet har ansvaret for å sikre at barn får en god oppvekst. Tidlig, god og riktig innsats for familier som sliter, øker muligheten for at en de kommer seg igjennom krisen og selv kan gi barna god omsorg, betraktelig. Vi vet omsorgsovertagelser i mange tilfeller kan unngås, dersom gode hjelpetiltak settes inn tidlig.

Derfor er SOS-barnebyer også i gang med utvikling av et prosjekt vi kaller «Familiepartner». Dette er et tiltak som skal sikre tidlig innsats i familier som sliter, med ønske om å styrke familien slik at barn ikke trenger nye hjem.