Risikerer en tapt generasjon i Sudan 

Tre år inn i konflikten står Sudan i en dyp humanitær krise. Over 13 millioner barn trenger humanitær hjelp, samtidig som ressurser og tilgang er begrenset. SOS-barnebyer Sudan har trappet opp innsatsen med livreddende hjelp og støtte til lokalsamfunn.

 
Det som startet som en brå eskalering, har på tre år utviklet seg til en langvarig unntakstilstand med store negative konsekvenser for barns trygghet, tilgang til utdanning, helsetjenester, beskyttelse og grunnleggende behov. 

I verdens skygge

Krisens omfang til tross – lidelsene blant sivilbefolkningen og utfordringene humanitære aktører møter, får lite internasjonal oppmerksomhet.  

– Sudan er en av verdens største humanitære kriser, men har havnet helt i skyggen av en stadig mer tilspisset geopolitisk situasjon. At 17 millioner barn i Sudan trenger humanitær hjelp, er i stor grad usynlig for omverdenen.
Manglende oppmerksomhet gjør det også vanskeligere å mobilisere hjelp, sier Anna Hamre, nødhjelpskoordinator i SOS-barnebyer i Norge. 

Utfordrende hjelpearbeid

SOS-barnebyer i Sudan har trappet opp nødhjelpsarbeidet som omfatter tilgang til rent vann, beskyttelsestiltak, familiegjenforening, utdanning i kriser og psykososial støtte.  

– Våre kollegaer i Sudan, og i nabolandene Tsjad og Sør-Sudan, gjør alt de kan for å nå ut til flest mulig barn og familier, men den farlige og uforutsigbare situasjonen gjør hjelpearbeidet svært vanskelig, forklarer Hamre. 

Millioner uten skole

For barn har konflikten ført til at det normale livet er borte. Skole, vennskap og faste rutiner er blitt erstattet av usikkerhet og ustabilitet. 19 millioner barn har fått skolegangen avbrutt. 

Jeg savner skolen min og vennene mine mest.

Amona (16).

Mange er bekymret for hvilke konsekvenser manglende skolegang og utdanning får for fremtiden og muligheten til å skaffe seg jobb.  

Det jeg bekymrer meg mest for, er at jeg ikke vet hva som vil skje videre.

Logman (15)

Langsiktige konsekvenser

De langsiktige konsekvensene av krisen er alvorlige. Avbrutt skolegang, økt risiko for vold og utnyttelse, og få økonomiske muligheter bidrar til økende sosial ustabilitet. 

Mange må legge planene på vent, og ta større ansvar hjemme for at familien skal overleve.  
 
– Også i Sudan risikerer en hel generasjon barn å miste muligheten til å bli ressurssterke voksne som kan bidra til utvikling for samfunnet sitt. Utdanning, helse og beskyttelsestjenester er kraftig svekket, samtidig som økonomiske utfordringer begrenser mulighetene ytterligere. Unge risikerer å falle varig utenfor utdanning og arbeidsliv, påpeker Hamre. 

i Sudan risikerer en hel generasjon barn å miste muligheten til å bli ressurssterke voksne som kan bidra til utvikling for samfunnet sitt.

Anna Hamre

Verden må våkne

Uten en vedvarende innsats risikerer Sudan en generasjonskrise med langvarige konsekvenser for landets gjenoppbygging og utvikling. 

– Barna i Sudan er helt avhengige av innsats fra det internasjonale samfunnet. Det innebærer å arbeide for våpenhvile, sikre trygg og vedvarende humanitær tilgang, og øke finansieringen – særlig til lokale aktører som er avgjørende for å nå fram og opprettholde innsatsen på bakken.