Frykten for å miste givere står ofte i veien for nødvendige endringer av ideelle organisasjoners omsorgstilbud.
Det mener programdirektør Enrique Restoy i Lumos, en global organisasjon som jobber for å at flere barn skal få vokse opp i en familie i stedet for på institusjon.
Han er godt kjent med SOS-barnebyers arbeid og endringene organisasjonen står i.
Les også
Sier opp medlemskap i føderasjonen
Må endre pengestrømmene i vestlige innsamlingsland
– Selv om barn opplever at de har det bra i barnebyer, viser studier og forskning at familieomsorg er det best for alle barn når det gjelder fysisk, psykologisk, intellektuell og sosial utvikling. Det finnes ikke lenger gyldige argumenter for institusjonsbasert omsorg, sier Restoy.
Lumos er en betydelig aktør innen den internasjonale reformasjonen av barnevernssystemer, og jobber direkte med myndigheter og partnere i over 20 land.
Selv om nasjonale myndigheter har ansvar for barnevern, og kan regulere hvordan omsorgen skal gis gjennom lovverk og offentlig politikk, er de ofte avhengige av sivilsamfunnet og internasjonale organisasjoner. Programdirektøren påpeker at pengestrømmer fra giverland til disse organisasjonene, er avgjørende for å få til en overgang bort fra institusjonsomsorg.
– Kan gange opp effekten
– Internasjonale organisasjoner har et ansvar for å ta med seg giverne sine på denne reisen bort fra institusjoner. Mange kan være tilbakeholdne med å endre seg av frykt for å miste økonomisk støtte, men når giverne først er med, forstår de behovet for endring, sier Restoy.
Han anerkjenner at det ikke er like enkelt å formidle hvordan en giver bidrar til systemendringer, som å formidle at de hjelper et enkelt barn som er under organisasjonens omsorg, men:
– Du som giver har så mye makt for å forhindre at barn i fremtiden ender opp på institusjoner. I stedet for å fokusere på det ene barnet, kan du nå tenke så mye større: Der du før har hjulpet ett til to og tre fadderbarn i en barneby, kan effekten av hjelpa du gir nå ganges opp med hundrevis – dersom den rettes mot å sikre at systemet fokuserer på å forebygge familieseparasjon og sørger for familier til barn uten omsorgspersoner.
