Familier i krise

Ekstremvær og pandemi er en dødelig kombinasjon som de færreste er forberedt på å takle.

Orkaner, tyfoner, sandstormer og oversvømmelser: For samfunn som allerede er i knestående på grunn av koronapandemien, brygger årets orkansesong virkelig opp til «The Perfect Storm».

Koronapandemien har svekket økonomien og legger beslag på store deler av ressursene i helsevesenet verden over. Nå går mange av de aller mest utsatte områdene inn i høysesongen for ekstremvær.  Med store ødeleggelser på bygninger og infrastruktur og svekkede sanitærforhold kan virus og vær bli en dødelig kombinasjon.

Honduras: Ekstremværet spiser opp ressursene

Koronapandemien og ekstremværet førte til at landet for første gang i historien hadde to katastrofealarmer samtidig.

SOS-barnebyer Honduras frykter store konsekvenser av regnsesongen. Honduras er allerede preget av ekstrem tørke og sult. Orkanene Eta og Iota som rammet landet på slutten av 2020 har mettet jorden med vann og ført til store oversvømmelser, flom og kollaps av hus, broer og veier.

- Folk i Honduras har vært i karantene i mer enn åtte måneder, noe som har gått hardt utover landets allerede dårlige økonomi.

Nicolas Alfaro, SOS-barnebyer i Honduras

Pandemien og naturkatastrofene har fått store konsekvenser for barn og familiene deres, forteller Nicolas Alfaro i SOS-barnebyer i Honduras.

Ødeleggelse i Honduras: Orkanen Iota traff Sentral Amerika i november 2020. Bildet tatt av SOS-barnebyers ansatte viser oversvømmelser og ødeleggelse i en av barnebyene i etterkant av orkanen.
Ødeleggelse i Honduras: Orkanen Iota traff Sentral Amerika i november 2020. Bildet tatt av SOS-barnebyers ansatte viser oversvømmelser og ødeleggelse i en av barnebyene i etterkant av orkanen.

- Folk i Honduras har vært i karantene i mer enn åtte måneder, noe som har gått hardt utover landets allerede dårlige økonomi. Nesten 80 prosent av små og mellomstore bedrifter har måttet stenge ned eller si opp ansatte. 48 prosent av befolkningen her lever i fattigdom – 23 prosent i ekstrem fattigdom, forteller Alfaro.

El Salvador: Barn og sårbare familier mest berørt i kriser

Særlig barna rammes direkte og SOS-barnebyer El-Salvador driver et omfattende arbeid i området. Karina Lopez, programdirektør i landet, sier at mange familier har redusert antall måltider om dagen fra tre til to og barna får dårligere ernæring enn de trenger.

Når situasjonen er så ekstrem får dette også store følger for muligheten til utdanning og et anstendig sted å bo. Barn risikerer å bli skilt fra sine biologiske familier, bli underernært og få andre fysiske og psykiske helseplager. De kan i større grad bli utsatt for vold, misbruk, menneskehandel eller barnearbeid.  

- I verste fall mister de foreldrene, noe som etterlater dem mer sårbare og ubeskyttede. Dette kan også føre til en økning i behovet for langvarig eller midlertidig fosterhjem.

Maria Fernanda Portillo, SOS-barnebyer i El-Salvador

Barn og ungdom i familier som allerede er i en sårbar situasjon, er særlig utsatt under en pandemi og andre kriser. 

-  I verste fall mister de foreldrene, noe som etterlater dem mer sårbare og ubeskyttede. Dette kan også føre til en økning i behovet for langvarig eller midlertidig fosterhjem, sier Maria Fernanda Portillo i SOS-barnebyer i El-Salvador.

Filippinene: Utsatt langs tyfonbeltet i Stillehavet

Filippinene ligger langs tyfonbeltet i Stillehavet og er svært utsatt for ekstremvær. Landet blir i gjennomsnitt truffet av 20 tyfoner i året.

Verdensbanken anslår at landets allerede svekkede økonomi kommer til å krympe med 8,1 prosent i år.

Smittevernet viker når det handler om overlevelse

Ekstremværet gjør at mange mennesker blir tvunget til å droppe smittevernet for å kunne overleve. Smittefaren øker når pandemien møter stormsesongen, fordi sosial distansering ikke er mulig å opprettholde i evakueringssentrene.  

- Noen skoler brukes til karanteneopphold i forbindelse med covid-19. Disse skolene er de samme stedene som vil gjøres om til evakueringssentre når ekstremværet treffer Filippinene, sier Kaye Quinto i SOS-barnebyer i Tacloban. Å takle begge krisene samtidig blir utfordrende, spesielt fordi det vil være nærmest umulig å overholde smittevernet i overfylte evakueringssentre. Selv i en normalsituasjon vil det være utfordringer knyttet til sanitære og hygieniske forhold, med en alvorlig pandemi er det helt avgjørende at helsesikkerheten til mennesker, som er i disse senterne, opprettholdes.

Tyfonen Goni traff Filippinene i oktober 2020. Den førte til store ødeleggelser på avlinger og bygninger, rester av hus og inventar ligger strødd utover. Foto Mark Anthony Rodriguez
Tyfonen Goni traff Filippinene i oktober 2020 og krevde minst 20 menneskeliv, 1 million ble evakuert og av disse ble over 390 000 mennesker fordrevet. Den førte til store ødeleggelser på avlinger og frykt for covid-19 utbrudd.

Fiji: Rammet av syklon

Etter at syklonen Yasa traff Fiji i desember har hjelpearbeidet  krevd store ressurser.

Flere omkom i ekstremværet og skader forventes å utgjøre hundrevis av millioner kroner. Hus, avlinger og infrastruktur ble ødelagt. Folk mangler mat og klær. Avlingene ble ødelagt av syklonen, det har ført til tapte inntekter og det trengs nye frø for å dekke disse.

Øs-Afrika: Dødelig kombinasjon av ekstremvær, konflikt og pandemi

I Øst-Afrika kom pandemien på toppen av kraftig nedbør, flom, politisk uro, sykloner og gresshoppeinvasjon som ødelegger avlingene.

Sør-Afrika var allerede rammet av alvorlig tørke som truet millioner av liv og setter matforsyningen i fare også i 2021. Ifølge Oxfam vil tørkesesongen ødelegge de gjenværende avlingene. For å gjøre vondt verre vil orkansesongen i 2021 trolig være mer aktiv enn normalt, ifølge National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA). Dette tar livsgrunnlaget fra svært mange, og fører til bunnløs fattigdom.  Allerede nå ser vi at familier som før klarte seg selv, ikke lenger kan forsørge seg selv og barna sine.

På siden av en høyde som omgir Kaya er det satt opp fem telt stemplet med UNHCR-logoen, disse fungerer som hjem for de internt fordrevne familiene som flyktet fra angrepet for snart ett år siden. Foto: Victor Komoni
På siden av en høyde som omgir Kaya er det satt opp fem telt stemplet med UNHCR-logoen, disse fungerer som hjem for de internt fordrevne familiene som flyktet fra angrepet for snart ett år siden.

Afrikas Horn: Familier uten beskyttelse og ressurser

Koronapandemien krever enda flere ressurser fra allerede pressede beredskapsbudsjetter, som årlig må takle konsekvensene av konflikter og ekstremvær.

Med stor grad av økonomisk uro i tillegg er det svært utfordrende for mange utsatte lande å ruste opp de nødvendige ressursene, for å komme seg igjennom krisene. Og de som rammes hardest er barn og familier i en allerede utsatt livssituasjon

- Flere familier blir stående uten beskyttelse og ressurser til å takle problemene som stormsesongen påfører dem. De mest utsatte menneskene blir tvunget til å migrere eller søke ly i allerede overfylte tilfluktssteder, uten tilstrekkelige ressurser og hvor det er umulig å følge smittevernet, ifølge Firéw Bekele, lederen for kommunikasjons- og rettighetsarbeidet  i SOS-barnebyers regionskontor på Afrikas Horn.

Bekele påpeker videre at SOS-barnebyer, i tillegg til sin daglige drift med familiene, jobber iherdig med å fylle opp lagrene med nødvendige forsyninger og smittevernutstyr. Dette for å kunne bistå flest mulig mennesker når krisen først inntreffer, en krevende oppgave i land som allerede mangler ressurser.

- Jeg husker alt, sier hun og strammer ansiktet. Jeg lå i sengen da jeg ble vekket av mamma. Dagen før hadde væpnede drept menn i nabolandsbyen.

12 år gamle Khadidja*

Burkina Faso: Væpnede angrep

I sentrum-nord-regionen i Burkina Faso har gjentatte væpnede angrep fått mange familier til å flykte fra hjemmet sitt for å søke ly i Kaya, hovedstaden i provinsen Sanmatenga.

12 år gamle Khadidja* er preget av det hun har opplevd.

 - Jeg husker alt, sier hun og strammer ansiktet. Jeg lå i sengen da jeg ble vekket av mamma. Dagen før hadde væpnede drept menn i nabolandsbyen. Foreldrene mine fryktet at vår landsby var den neste som ble angrepet. Derfor bestemte de at vi måtte flykte.

Verken Khadidja eller de andre i flyktningleiren vet hvor lenge de må bli der. Fra før hadde de koronapandemien, nå må de leve på flukt, uten sikker tilgang på mat og med vekslende perioder med ekstrem tørke og flom.

Khadidja (12) sitter med lillebroren sin i fanget. Foto: Victor Komoni
For Khadidja er en vanskelig situasjon blitt enda verre. Foto: Victor Komoni

Somalia: Flere dedikerer livene sine til å hjelpe de utsatte

Halima Ahmed Dale er sykepleier ved SOS-barnebyers Mor og barn-klinikk i Somalia. De har ansvar for internt fordrevne kvinner og barn som bor i de ti store leirene, med til sammen 60 000 mennesker, som omgir klinikken. Halima beskriver lidelsene hun er vitne til som hjerteskjærende.

- Familiene som bor i leirene for internt fordrevne har mistet alt, og søkt tilflukt fra flom, tørke eller konflikt. De er sårbare, har mistet alt og trenger helsetjenester. Målet mitt er å sikre at alle barn og mødre her får den helsehjelpen de trenger. Jeg er mor til et barn selv, og jeg ser henne for meg blant alle de barna jeg jobber med hver dag. Det er min plikt og mitt ansvar å lindre smertene så mye jeg kan, sier Halima.

Sykepleieren Halima Ahmed Dalel står foran en blå vegg. Hun jobber hardt for å lindre smertene til de som har mistet alt. Foto: Fadumo Ali
Sykepleieren Halima Ahmed Dale jobber hardt for å lindre smertene til de som har mistet alt. Foto: Fadumo Ali

Hva gjør SOS-barnebyer? 

  • I våre forebyggende familieprogram jobber vi med tiltak slik at familiene skal klare seg og bli i stand til å gi barna sine god omsorg.
  • Vi samarbeider med myndigheter og partnere om hvordan vi kan bidra til å sikre tilgang til helsetjenester og andre sosiale tjenester.
  • Der det trengs bidrar vi med økonomisk og materiell støtte til familier i våre familieprogram, inkludert matvarer og skolemateriell.
  • Sårbare familier får spesielt tett oppfølgning gjennom hjemmebesøk, men der hvor dette ikke lar seg gjøre på grunn av smittevernrestriksjoner, følges familien opp på telefon og internett.
  • Fordi mange er isolert og har det vanskelig, følger vi opp barns mentale helse og gir psykososial støtte til barn og familier. Vi tilbyr foreldreveiledning for å styrke foreldre- og barnrelasjonen og trygger voksne i foreldrerollen når de står under stort press.
  • Tusenvis av elever har fått avbrutt utdanningen på grunn av korona. Vi sikrer at barn får et skoletilbud hjemme og bidrar med bøker, mobiltelefoner, nettbrett, PC og nettilgang.

«The Perfect Storm»: En perfekt storm beskriver et værfenomen hvor en rekke faktorer spiller sammen for å skape spesielt dramatiske konsekvenser. Til toppen->