Psykolog: Dette trenger barna

Det er særlig to aspekter som må på plass, ifølge kjent barnepsykolog.

SOS-barnebyer anslår at hvert tiende barn i verden – 220 millioner barn – lever uten omsorg eller står i fare for å miste sin omsorgsperson. 

– Barn trenger to ting: Kjærlighet og orden på livet, forteller barnepsykolog Magne Raundalen. 

Han er en av Norges mest kjente fagpersoner på barn i krise. Raundalen er tydelig på at hjernen skades hvis barnets første leveår ikke inneholder trygghet og kjærlighet. 

– Barn er født med mange kapasiteter, men disse blir ikke utløst hvis barnet ikke også har god omsorg og et sunt miljø.

Magne Raundalen. Foto: Jarle Evjen

Hjernen er bruksavhengig

Bare 15 prosent av barnehjernen er ferdig utviklet ved fødselen. Resten bygges av erfaringer over tid. Raundalen peker på at et barn har hundre milliarder hjerneceller når det blir født. Hver enkelt av disse cellene har kapasitet til å koble seg opp 15 000 steder i hjernen. 

– I barnets første leveår snakker vi om 200 000 oppkoblinger i timen. Oppkoblingene danner nye baner, og det er disse erfaringene som bygger hjernen. Blir det mange erfaringer fra det omsorgsløse livet, blir disse banene svekket og hjernen skadet. Den stiller seg inn på kampmodus – for å overleve. Dette går utover den kognitive utviklingen, sier Raundalen. 

I november 2018 holdt han foredrag om omsorgsløs barndom på et faddertreff i Oslo. Raundalen løftet frem nobelprisvinner i økonomi James Josef Heckmans teorier om at det aller mest lønnsomme av alle investeringer i et samfunn, er å investere i en god barndom. Å spare på barn, er ikke å spare, påpekte han.

En god barndom er avgjørende

Raundalen slår gjerne et slag for begrepet barnehjernevernet. Hvordan vi som voksne kan verne om barnets hjerne – slik at den ikke ødelegges i de første årene. De tre første årene er spesielt kritiske. Og hvis den skades, hvordan vi – gjennom Barnekonvensjonen – er pliktige til å hjelpe disse barna. 

– Det trengs ingen mirakelkur for å reparere skadene. Det barnehjernen trenger, er det alminnelige dagliglivet, med rutiner og forutsigbarhet. Slik at den skadede hjernen kommer ut av kampmodus. Vi snakker her om en resept på kontinuerlig positiv relasjonsendringer resten av barndommen, sier Raundalen. 

Løfter frem SOS-barnebyer

Han synes det er godt å kunne si at det finnes håp. Endring er mulig. Men det tar mange år. Han løfter frem SOS-barnebyers modell for god omsorg. 

– Jeg har vært barnepsykolog i 50 år, og jeg har en klar mening om hva jeg mener er det beste for barn. Nemlig å vokse opp i en familiesituasjon. I et hjem med helt alminnelige og forutsigbare rutiner. Barn skal ha det bra fordi de er barn. Det er dette som er barndommens egen verdi, sier Magne Raundalen.

De omsorgsløse

  • 220 millioner, 10 prosent av verdens barn, lever uten eller står i umiddelbar fare for å miste omsorgen fra foreldre eller andre voksne.
  • Årsakene er mange og komplekse, og de omsorgsløse er en sammensatt gruppe. De er barnearbeidere, gatebarn, barnebruder, barnesoldater, lever i barneledete familier, bor på institusjoner, lever i familier i krise, på flukt og ofre for kriminelle nettverk – for å nevne noen.
  • De fleste av Norges 12 samarbeidsland har dårlige og utdaterte systemer for registrering av barn. Barn som ikke telles, teller heller ikke når politikk skal settes ut i livet. Det er uvisst om utviklingstiltak når dem.
  • Hvis ti prosent av verdens barn risikerer å bli stående utenfor utviklingstiltak, er det ikke mulig hverken å skape sterke og stabile samfunn, eller nå FNs bærekraftsmål.

Man skal aldri undervurdere barnas evne til å bli ressursterke og trygge, til tross for en tøff start. Men omsorgen de får er avgjørende. Du kan bidra og støtte arbeidet som endrer livet til disse barna.