Våre historier

Et tilfeldig møte i Mexico ble starten på en livslang relasjon til SOS-barnebyer. Et giverforhold som fortsetter også etter Randis død.

Møt professor Runar Døving. Mannen som mener «det er dust» å ikke skrive testamente og at flere burde tilgodese humanitære formål med arv.

Preget av å ha vokst opp i ett gjestfritt hjem, synes Wonja Pettersen det er godt å tenke på at arven etter henne gir liv når hun er borte.

Etter en lang tradisjon med å hjelpe utsatte barn, har Irene og Hans Jørgen bestemt seg for å testamentere en del av arven til SOS-barnebyer.

For Theo Koritzinsky er det helt opplagt at barna ikke skal arve alt når han dør. Og det er også opplagt å snakke med dem om det.

Hva har eiendomsmeglerne i Aktiv og SOS-barnebyer til felles? Noe helt vesentlig: å hjelpe mennesker med å finne et godt og trygt hjem.