– I Somalia redder våre dyktige partnere liv hver eneste dag, sier generalsekretær Sissel Aarak. Hun har besøkt landet som står i enorme utfordringer, men lar seg imponere over hva våre kollegaer får til.
Det har ikke vært mange lyspunkt i Somalia de siste årene. Krisene følger og forsterker hverandre. Tørke, flom, sviktende avlinger og voldelige konflikter rammer landet hardt. Bare i år er mer enn 700 000 mennesker drevet på flukt.
– Og nå får de en “super – El Niño” på toppen av alt dette. Det er begrenset hvor mange påkjenninger et menneske kan tåle. El Niño kommer etter fem år preget av mangeårig tørke, økte konflikter og et verdenssamfunn som ikke bidrar med de samme midlene som for et år siden, sier Aarak.
Samfunnet i mikroformat
Det globale værfenomenet El Niño er ventet å forsterke regntiden og føre til katastrofale flommer. Det vil ramme særlig hardt i områder der mange familier allerede er drevet på flukt og lever under svært krevende forhold. I Sør-Somalia advarer Leger Uten Grenser om at hvert andre barn er underernært. Ved SOS-barnebyers sykehus når vi flere av disse menneskene som ellers ikke hadde hatt tilgang på helsetjenester.
– Vi støtter drift av flere sykehus i Somalia, de fleste i områder preget av stor utrygghet. Ute i distriktene har SOS-barnebyer Somalia også oppsøkende helseteam som når ut til deler av landet hvor det knapt finnes infrastruktur, forteller Aarak.
Arbeidet krever kontinuerlige sikkerhetsvurderinger. I slutten av september ble en lokal helsearbeider drept og flere personer skadet i forbindelse med et angrep som også rammet SOS-barnebyers sykehus i Baidoa.
Mor-og barn-sykehuset som SOS-barnebyer Somalia driver i Mogadishu, tar imot en stor andel av pasientene fra denne regionen.
Det gjorde enormt inntrykk å være inne på sykehuset. Der ser du samfunnet i et mikroformat. Bestemoren som har gått langt fordi barnebarnet trenger akutt medisinsk hjelp. Og du møter alle barna som får livreddende behandling fordi de er underernærte på grunn av den lange tørken og andre klimautfordringer.
I Somalia blir SOS-barnebyer anerkjent som en livreddende nødhjelpsaktør. Sykehusene er en viktig del av programtilbudet til våre somaliske partnere.
Norsk støtte sikret videre drift av sykehuset
Etter at samfunnsstrukturene i Somalia brøt sammen på 1990-tallet og flere internasjonale hjelpeorganisasjoner trakk seg ut, ble livreddende helsehjelp en sentral del av SOS-barnebyer Somalia sitt arbeid. Slik har det fortsatt i de 40 årene SOS-barnebyer har vært til stede i landet.
Da USAID ble avviklet og den amerikanske bistanden falt bort i fjor, gikk SOS-barnebyer Norge inn som den største bidragsyteren. Støtten sikret videre drift av det viktige mor-barn sykehuset i Mogadishu.
– Det var ikke planen at det skulle bli sånn, men at sykehuset består, betyr at våre partnere kan redde liv hver eneste dag. Samtidig utdannes 300 sykepleiere og jordmødre hvert år på skolen som drives av SOS-barnebyer Somalia sammen med myndighetene. Utdanningen er lokalisert i tilknytning til sykehuset, og studentene er i praksis fra første år. Det gir meg håp.
SOS-barnebyers lange tilstedeværelse i Somalia har gitt organisasjonen en spesiell posisjon og tillit.
– Alle vi møtte under besøket vårt, både myndigheter og vanlige mennesker i lokalsamfunnet har tillit til SOS-barnebyer. At SOS-barnebyer Somalia har stamina og ikke gir opp til tross for alle krisene, har gitt SOS-barnebyer tyngde og anerkjennelse. Jeg er imponert over hvor mye våre lokale partnere får til med relativt begrensede budsjetter, og evnen til å arbeide under vanskelig forhold. At de jobber veldig integrert både med utdannelse og drift av sykehus, og i tett samarbeid med myndighetene, gjør det bærekraftig over tid.
Jeg er imponert over hvor mye våre lokale partnere får til med relativt begrensede budsjetter, og evnen til å arbeide under vanskelig forhold.
– De som rammes hardest, har bidratt minst
Men selv med lang erfaring og stor lokal kompetanse er bekymringen for det som venter, stor.
Aarak forteller at de lokalt ansatte frykter konsekvensene av de økende klimautfordringene og effekten fra El Niño i den kommende regntiden.
– De er bekymre for økende konflikter, og alle sykdommene som følger av flommer og mangel på mat til seg selv og husdyrene sine. El Niño vil ramme hardest dem som allerede har få ressurser til å håndtere nye påkjenninger.
Samtidig er menneskene hun møter i Somalia tydelige på at de de selv har bidratt svært lite til klimaendringene som rammer dem så hardt.
– Likevel sitter de med konsekvensene, og opplever et verdenssamfunn som ikke tar ansvar. De har en tydelig beskjed til oljenasjonen Norge om at vi har et ansvar for de menneskeskapte klimaendringene vi har bidratt til, sier Aarak.
Dette gjør SOS-barnebyer i Somalia
SOS-barnebyer gir livreddende hjelp til barn og familier som rammes av krig, konflikt, tørke og andre kriser. Samtidig jobber vi langsiktig for at barn skal få vokse opp med trygghet og omsorg.
- Livreddende helsehjelp: Behandler barn med akutt og alvorlig underernæring.
- Trygg omsorg: Sørger for omsorg og beskyttelse til barn som er alene eller har mistet foreldrene sine.
- Psykososial støtte: Gir barn og familier i krise tilgang til psykososial støtte og helsehjelp.
- Støtte til familier: Bidrar med mat, rent vann og hjelp til å gjenoppbygge livsgrunnlaget.
- Matsikkerhet: Gir sårbare familier mulighet til å dyrke mat til seg selv og dyrefor med hydroponisk landbruksteknologi som krever lite vann.
- Utdanning: Jobber for at barn skal kunne fortsette skolegangen, også under kriser.
- Langsiktige løsninger: Samarbeider med lokalsamfunn og myndigheter for å styrke barns rettigheter og beskyttelse.
