Under samme tak

Ny fosterhjemsmodell skal sikre at flere søsken får vokse opp sammen.

Seks av ti søsken skilles fra hverandre når de plasseres i fosterhjem i Norge. Dette er barn som av forskjellige grunner ikke lenger kan bo sammen med mor eller far. Når barnevernet skal finne en ny familie til barna, klarer de altfor sjelden å finne fosterhjem som kan ta imot mer enn ett eller to barn. Dermed mister søsknene den ene stabile relasjonen de har hatt så langt i livet.

Nå utvikler SOS-barnebyer, Drammen, Lillehammer og Ringerike kommune en ny fosterhjemsmodell som vil være spesielt tilrettelagt for søskengrupper. Modellen vil både gi mer støtte til fosterforeldrene og et ekstra fokus på behovene til barna. Når modellen er ferdig utviklet vil den driftes under ordinære kommunale budsjetter, og kan spres fritt til alle kommuner i Norge. Den nye fosterhjemsmodellen vil være basert på SOS-barnebyers mangeårige erfaringer med å ivareta barn og søskengrupper over hele verden og utvikles av pilotkommunene sammen med SOS-barnebyer.

Barnas hjem

Et Fosterhjem for søsken skiller seg fra et vanlig fosterhjem ved at boligen først og fremst er barnas hjem. Hjemmet skal gi en trygg oppvekst for søsken i barnevernet. Kommunen stiller bolig til disposisjon, rekrutterer kvalifiserte fosterforeldre, sikrer en god matching mellom fosterforeldre og barna, og gir familien nødvendig oppfølging. 

Faglig støtte

Et Fosterhjem for søsken har sterk faglig støtte, både til barna og til fosterforeldrene. Faste barnevakter eller medfosterforeldre gjør at barna ikke stadig trenger å forholde seg til ulike voksne i hjemmet. Støtte til omsorgspersonene fra fagpersonell, gjør at de bedre kan stå i utfordringene som vil komme. Dessuten kan de tilføres kompetanse som vil gjøre dem i stand til bedre å bidra i styrking av barnas psykiske helse, individuelt ut fra de enkelte barnas utgangspunkt og historie. 

Individuelle behov

Utfordringene barna har møtt i oppveksten, før de kommer til fosterhjemmet, varierer sterkt. Noen har hatt det svært vanskelig, og skal selvsagt ha oppfølging som svarer til den enkeltes behov. I tillegg skal vi i prosjektet, sammen med fagpersonell, utvikle et veiledningsopplegg spesielt for søsken.

Vi deler alle våre erfaringer

Prosjektet skal følgeforskes og evalueres av eksterne miljøer. Erfaringene fra prosjektet skal deles og gjøres fritt tilgjengelig for andre kommuner.