Lotteriet der alle er vinnere

Du har kanskje sett TV-profilene Jorun og Tom Stiansen på tokt i de store, røde jakkene på vei for å overraske vinnere i Postkodelotteriet? De to deler ikke bare samme etternavn, men også en felles oppfatning om at man er med på å gjøre en forskjell om man kjøper lodd i Postkodelotteriet. For halvparten av lotteriets netto omsetning går til SOS-barnebyer og WWF sitt arbeid – over 250 millioner kroner i frie midler har det blitt siden starten i 2018.

Da Stiansen x 2 i fjor reiste til Uganda for å besøke SOS-barnebyers program, ble det en sterk bekreftelse på at det nytter å bidra.

– Det var himla stort for Tom og meg å komme ut i felten og se hva pengene faktisk går til. Det var en tur som vi hadde sett frem til kjempelenge og drømt om, forteller Jorun. Det var flere menneskemøter som gjorde inntrykk på henne.

– Det er lett å bli slagen når du møter mennesker som tilsynelatende ikke har noen ting, men så ser du hjelpen de får fra SOS-barnebyer. Vi møtte en mamma med ansvar for syv barn. Vi så hva det betød for henne at noen så henne og trodde på henne, og ga henne muligheter til å få seg en inntekt. Det er ganske mektig når hun sier rett ut at hun vil uttrykke sin takknemlighet til alle som har støttet SOS-barnebyer og ber oss hilse til alle i Norge. Det gjør noe med deg.

Livets lotteri

– Jeg tror det mest positive for meg var å se entusiasmen til de lokalt ansatte og resultatene de kunne vise til. De hadde et utrolig engasjement. Vi merket takknemligheten som menneskene i programmene utstrålte, da skjønte vi at det virkelig nytter, sier Tom Stiansen. Han legger ikke skjul på at det for ham er godt å jobbe med noe meningsfylt utover det han gjør til vanlig som programleder for 71 grader nord.

– Jeg trenger noe som stikker litt dypere enn virkelighets-TV som skal underholde blaserte nordmenn. Det er godt å få satt ting litt i perspektiv og få et bredere syn. Det vi brenner for i Postkodelotteriet er jo å samle inn mest mulig penger til SOS-barnebyer og WWF. Jeg hadde aldri blitt ansiktet utad til et lotteri som ikke har det grunnleggende fundamentet som Postkodelotteriet har. I 2022 bidro Postkodelotteriet med 23 millioner kroner til veldedige formål hver eneste dag i de fem landene vi er etablert, så det genererer noen sinnsyke summer. Man blir veldig stolt og ydmyk over å ha en liten rolle som bidrar til det systemet. Både Tom og Jorun har reflektert mye over hvor tilfeldig livet er, at noen trekker vinnerloddet og vokser opp i et land fullt av muligheter.

– Tidligere hadde jeg en holdning om at man er sin egen lykkes smed, men sånn er det altså ikke. Vokser du opp i slummen i Uganda med seks søsken og en aleneforsørger uten inntekt, ja, da er det ekstremt få muligheter. Samtidig så vi hvor kry og stolt denne syvbarnsmora var over at hun har klart å skape seg et bedre liv. Da ser man at arbeidet til SOS-barnebyer faktisk gjør en forskjell for folk, sier Tom.

– Hvordan forholder du deg til urettferdigheten?

– Jeg synes vi har et ansvar for å sette pris på det livet vi har og samtidig bidra til at andre kan få det bedre. Etter mitt første møte med alvorlig fattigdom på en tur til Bangladesh med min eldste sønn for noen år siden, har vi droppa julegaver og heller kjøpt pakkeløsninger fra ulike humanitære organisasjoner. Jeg synes det er viktig at barna våre lærer å tenke på andre, og kjenne på hvor heldige vi tross alt er. Det er jo bare tilfeldigheter at vi er her og at de er der.

Håp og inspirasjon

Tom fikk også anledning til å bli med til en fiskerlandsby hvor SOS-barnebyer jobber med et holdningsprogram rettet mot fedre.

– Vi satt der ute i åkeren på noen plastikkstoler en hel dag, og snakket med fedre som har vokst opp med et kjønnsrollemønster som er langt tilbake i tid. Det gjorde sterkt inntrykk på meg å møte menn på min egen alder og høre om det livet de lever som fiskere. Når de får hjelp til å forstå at det ikke er greit å slå, verken koner eller barn, og at de som menn også kan bidra hjemme og med barna, så sier det noe om holdningsendringene man må jobbe med på alle mulige nivåer. Det var så fint å se at de omfavna det de hadde lært gjennom holdningsprogrammet og var så takknemlige for det. De merka allerede hvordan de hadde fått det bedre.

Begge to trekker frem motiverte og engasjerte lokalt ansatte i SOS-barnebyer i Uganda.

– Det var helt utrolig inspirerende når vi så hvor dedikerte de er, hvordan de tror på saken sin og merker forskjellen de utgjør for fellesskapet. Etter at jeg kom hjem fra Uganda, var jeg mer inspirert, gira og optimistisk enn noen gang. Det handler om at vi traff så motiverte folk som trodde på arbeidet. De menneskene gir meg håp. Hos alle vi snakket med i SOS-barnebyers programmer gikk det samme igjen: De hadde håp. På grunn av hjelpa fra SOS-barnebyer så de lyst på fremtida, og det er helt fantastisk, sier Jorun.

Et litt bedre sted

Selv om hun for de fleste er mest kjent for sin deltakelse i ulike sangprogrammer og virkelighetskonkurranser på TV, er det liten tvil om at noe av det Jorun brenner aller mest for, er at alle barn skal ha en god oppvekst og en trygg havn.

– I flere år jobbet jeg som miljøarbeider på et slags kulturhus som seks dager i uka var en møteplass for barn og unge som ikke kom fra spesielt ressurssterke hjem. Der opplevde jeg hvor mye én voksen kan bety for et barn. Alle barn er unike og har egne behov, og vi voksne må ta oss tid. Det er da forandringa skjer. Det er så innmari viktig at alle barn har personer som ser de med omsorg, trygghet og ubetinga kjærlighet. Det er kun da, tror jeg, at vi har mulighet til å slippe ut potensialet som ligger i et hvert barn. Derfor er det beinviktig det som SOS-barnebyer jobber med, jeg tror sånn på det. Det gjør at barn over hele verden får en bedre hverdag. Jeg kan ikke få skrytt nok av den jobben SOS-barnebyer gjør.

De har merket seg at den ekstra dimensjonen ved Postkodelotteriet er viktig for dem som kjøper lodd og vinner penger i Norge.

– Det er veldig hyggelig å kunne fortelle om turen når vi treffer vinnere, det setter de pris på, sier Tom.

– Ja, jeg sier det når jeg treffer vinnere nå, at jeg skal takke på vegne av mammaen i Uganda med sju barn. Da sier de: «Jøss, det var sterkt å høre». Det setter livet i perspektiv, og sammen gjør vi verden til et litt bedre sted, avslutter Jorun