Arv kan gi barn en fair sjanse i livet

Hjemmet deres i Glostrup, Danmark, gjør besøkende nysgjerrige. Uansett hvor blikket faller, er det fantastiske funn fra hele verden. Kenyanske savan-nedyr, gambiske figurer, mexicanske masker og grønlandske steiner hilser velkommen fra vegger, hyller og gulv, og blander seg med duften av kaffe og tørkede blomster fra hagen. Huset gjenspeiler interessen deres for verden som omgir oss, like mye som hjemlig hygge og varme. Eli og Flemming har vært gift siden begynnelsen av 80-tallet, og Eli flyttet fra Norge til Danmark av kjærlighet til en høy fyr, med mørke krøller.

– Alle sa til meg den gangen, du holder ut i tre måneder, så er du tilbake, ler Eli og klapper Flemming på hånden. Snart 40 år etter er Glostrup fortsatt deres felles faste base.

45 år som faddere

Da Eli traff Flemming, var han allerede SOS-fadder for en jente i Nicaragua. Da hun ble voksen, ble de faddere for en gutt i samme barnebyen. Bilder av fadderbarna henger sammen med bilder av niesen deres fra Norge og de to nye fadderbarna. For dem handler fadderskapet om å utgjøre en forskjell, i tillegg å bruke det pedagogisk for å fortelle barn som kommer på besøk om hvor heldige vi er som bor i dette landet.

– På en måte kan jeg vise dem en litt annen del av verden. Det er viktig, synes jeg, sier Eli.

Utsyn og innblikk

For Eli og Flemming er det viktig å ha forståelse for verden rundt og ikke bare være opptatt av seg og sitt. Denne lidenskapen har de dyrket ved å reise.

– På rundreise i Kenya var vi så heldige å få en fantastisk sjåfør. Da det gikk opp for ham at vi var interessert i forholdene i landet, alt fra blomstene i veikanten til skolevesen og politikk, ga han oss en fantastisk reise der vi lærte masse, forteller Eli.

Sjåføren viste dem også områder med slum og fattigdom, det gjorde sterkt inntrykk.

– Da vi kort tid etter skulle få et nytt fadderbarn, var det nærliggende å velge Kenya. Vi hadde jo sett med egne øyne hvordan forholdene var, og at barn som burde vært på skolen rotet rundt i søppel for å finne mat. Vi har reist en hel del og sett mye, men dette ble veldig nært, sier Eli.

Arv endrer liv

Selv om paret har bidratt som faddere i over 40 år, vil de gjerne at pengene deres skal utgjøre en forskjell. Også når de en dag ikke er her lenger. De har derfor valgt å tilgodese både arvingene og SOS-barnebyer i testamente sitt.

– Nå har vi støttet i mange år og det vil vi gjerne fortsette med. Vi har jo ingen direkte arvinger, så derfor vil vi like gjerne sørge for at det ble noen penger til SOS-barnebyer også i fremtiden, forteller Flemming.

– Ja, vi synes det er ufornuftig å putte alle pengene «i en kurv», og vil heller nå ut i verden. På denne måten vet vi at de vil utgjøre en enorm forskjell. Det føles fint. Og det er også fint å bestemme seg for det sammen. Det gir meg trygghet, legger Eli til.

Det betyr mye for dem at arven går til en sak som setter barnet i sentrum.

– Barn er født uskyldige og kan ikke noe for at de er født på feil tidspunkt eller feil sted. Og hvis for eksempel alle barn i Kenya fikk en fair sjanse i livet, vil det også påvirke forholdene i landet. Hvis jeg kan gi dem et bedre liv, så vil jeg selvfølgelig gjerne det, sier Eli.

– Helt enig, kommer det bestemt fra Flemming.