Gå til hovedinnhold

Rekordhøye matpriser gir frykt for sultkatastrofe

Krigsherjingen i Europa får store konsekvenser for familier i Vest- og Sentral-Afrika. Der har matvareprisene steget mellom 20 og 30 prosent.

– Dette er verre enn COVID-19, sier enke og firebarnsmor Fatou og ser motløs ut. 

Hun bor i utkanten av Dakar i Senegal, i en region som er sterkt påvirket av en krig som raser et helt annet sted i verden. For Afrika er avhengig av matimport fra både Russland og Ukraina, og krigen forstyrrer den globale forsyningen av korn og vegetabilske oljer. Det har gitt et historisk prishopp i forsyningskjeden på varer som sukker, ris, olje, kjøtt, pasta og såpe. For Fatou betyr det at prisen på det daglige matinntaket har steget med 20 til 30 prosent.  

– For noen måneder siden kostet 1 kilo kjøtt 3000 CFA (ca. 47 kroner). Nå er prisen 4000 CFA (ca. 62 kroner). Så nå spiser vi ikke lenger kjøtt. Jeg har måttet redusere både på mengden mat og kvaliteten på maten jeg gir til barna mine. Nå er frokosten bare litt brød. 

Dramatisk matmangel

Ifølge Verdensbanken vil forstyrrelsen i de globale markedene gi uvanlig høye priser til slutten av 2024. Verdens matvareprogram frykter en sultkatastrofe, der sju til ti millioner mennesker bare i Vest-Afrika kan oppleve dramatisk matmangel som følge av Ukraina-krigen. Dette kommer på toppen av en situasjon som allerede var kritisk. I inneværende år står regionen overfor en ernæringskrise for tredje året på rad, med 33,4 millioner mennesker som må ha hjelp til å brødfø seg og familien sin.  

– Etter at mannen min døde og før jeg ble med i SOS-barnebyers familieprogram, holdt jeg på å ta ut barna mine av skolen på grunn av den økonomiske situasjonen vår. Heldigvis trengte jeg ikke det etter at jeg kom i kontakt med SOS-barnebyer, forteller Fatou. 

Med støtte fra familieprogrammet ble hun en arbeidende mor og gründer, som startet sin egen fjærfebedrift og kaffebar. Nå har hun færre kunder i gatekafeen sin og færre produkter å selge.  

– I tillegg måtte jeg trappe ned på oppdrettsvirksomheten min på fjærfe da prisen på kyllingfôr gikk opp 20 prosent. Jeg måtte kjøpe færre kyllinger fordi det blir for dyrt å mate dem. Jeg er også med i et pengespareinitiativ i landsbyen min, hvor alle som er med gir en sum penger til sparing hver uke. Dette fordeler vi en gang i året. Nå har det gått to uker hvor jeg ikke har klart å bidra med min del. Det har aldri skjedd før.  

Transportkostnadene øker

Gjennom familieprogrammet støtter SOS-barnebyer 169 sårbare familier i Dakar. En av dem er Matile og Mohamed, som er foreldre til ni barn. For dem skaper stigende bensin- og dieselpriser store utfordringer. Matile selger varer på markedet i byen, og er avhengig av busser for å komme seg til og fra jobb. Mohamed jobber som sikkerhetsvakt på den lokale skolen. Selv om lønna hans ikke har blitt direkte påvirket av prisstigningen, strekker den ikke like langt som før. 

– I fjor ble vi fanget i en ødeleggende flom, og jeg har ønsket å spare penger for å reparere skadene på huset vårt. Det kan jeg ikke gjøre akkurat nå, når Matile tjener mindre enn før og vi ikke har råd til skolebøker til barna våre.  

Bernadette Senghor, regional programleder i SOS-barnebyer i Dakar, forteller om en svært krevende situasjon for familier som allerede var sårbare. 

– Familier som har vært med i våre familieprogram i årevis og som endelig er på rett vei til å bli økonomisk selvstendige, står nå overfor et tilbakeslag på grunn av dagens prissituasjon. Vi må sørge for at fremskrittene som disse familiene har tatt ikke går til spille. Vi prøver nå å øke kostpengene til barn og mødre, og fortsetter å støtte forretningsaktivitetene og sparekapasiteten deres, sier Senghor.