Gå til hovedinnhold

Kozani er bekymret for konsekvensene av korona

Koronakrisen har gjort livet vanskeligere for mange barn som allerede står i en utfordrende livssituasjon. Kozani * (14) og familien er med i SOS-familieprogrammet i Ngabu. Les hvordan hun opplever livet i Malawi nå.

30. juni 2020

Kozani utenfor huset til familien. Hun fyller vann i bøtter.
Kozani utenfor huset til familien

Kozani * (14) er den yngste og den eneste jenta i familien på seks - tre brødre og tre søskenbarn. Hun bor sammen med sin 88 år gamle bestemor som har tatt vare på henne siden hun var tre år gammel. Damistet Kozani foreldrene, men heldigvis hadde hun bestemor. Kozani går i syvende klasse, men på grunn av koronapandemien og stengte skoler får hun ikke deltatt påundervisning. I Ngabu, i landsbyen hvor Kozani bor, har hun heller ikke tilgang til lesestoff eller fjernundervisning. Nå er Kozani bekymret for at hun kommer til å havne bakpå.  

-Familien min bor i en liten jordhytte med halmtak. Agogo (bestemor på det lokale stammespråket) har bodd her i mange år, lenge før jeg ble født. Huset vårt trenger litt reparasjon sidentaket lekker når det regner. Vi er avhengig av hjelp fra onkelen og fetteren min, men nå har vi ingen penger siden de har mistet kundene på grunn av koronakrisen. Fetteren min haren liten butikk som han kvier seg for å åpne fordi det ikke er noen kunder igjen. Butikken pleide å tjene inn litt penger før, men nå er livet tøft. 

Kozani ved den offentlige vannposten. Der står hun sammen med mange andre som også skal fylle opp bøtter og vanndunker.
Kozani ved den offentlige vannposten

-Jeg er opptatt med husarbeid om dagen: jeg henter vann fra brønnen, holder rent i huset, går på marked og lager mat. Å ikke kunne gå på skolen gjør meg frustrert. Vi har store problemer med tenåringsgraviditeter i lokalsamfunnet, og jeg er redd for at det blir bare verre nå som jenter ikke er på skolen. Agogo sier at hun er bekymret for meg.  Hun synes jeg vokser opp for fort, noe som setter meg i fare uten den sikkerheten som skolen gir. Et uønsket svangerskap vil ødelegge studiene mine. Agogo forteller meg at barn ikke skal få barn, og at jeg bør distansere meg fra gutter. 

-Jeg liker ikke denne usikkerheten. På grunn av korona så får jeg ikke begynt på et høyere klassetrinn. Når skolen gjenopptas må jeg tilbake til syvende trinn. Jeg lurer på om jeg fremdeles vil prestere bra når jeg kommer tilbake til skolen. Jeg vil bli sykepleier. 

Kozani med brødrene og bestemoren sin. De står utenfor huset sitt, som er av leire og har stråtak.
Kozani med brødrene og bestemoren sin

-Agogo er en god støtte for meg, til tross for sin høye alder. Jeg er glad for at hun ikke trenger å jobbe lenger siden eldre mennesker er mer utsatt for korona. Agogo sier at hun ikke er redd for viruset, og at hun har levd i mange år og har akseptert realiteten om liv og død. Hun har lært meg å ikke være redd, men jeg er nøye med hygienen for ikke å bli smittet av hensyn til henne. 

Kozanis familie mottar utdanningsstøtte og psykososial støtte fra SOS-familieprogrammet. 

* Navnet ble endret for å beskytte barnets personvern.