Bero (14) ville hjem – det endret alt
14 år gamle Bero, som bodde i en fosterfamilie i en SOS-barneby, mistet plutselig motivasjonen på skolen og trakk seg unna. Det viste seg å handle om noe langt mer grunnleggende enn tenåringsutfordringer: Han ville hjem til familien sin.
Bero har vokst opp i fosterfamilie i SOS-barnebyen i Cibitoke i Burundi.
Moren døde
Moren hans døde da han var to, og faren sto alene igjen med ansvaret for søskenflokken. Familien var i en svært vanskelig situasjon og faren hadde ingen mulighet til å også ta seg av den lille gutten.
– Etter at moren hans døde hadde jeg ikke mulighet til å dekke barnets grunnleggende behov. SOS-barnebyen i Cibitoke var en avgjørende støtte i den vanskelige tiden, forteller faren.
I fosterfamilien i SOS-barnebyen vokste Bero opp i trygge og stabile omgivelser.
Samtidig ble kontakten med familien opprettholdt, og Bero tilbrakte jevnlig ferier med faren og søsknene sine.
Et tydelig ønske
Da Bero kom i ungdomsskolealderen, endret noe seg. Motivasjonen for skolearbeidet forsvant, og han trakk seg mer tilbake sosialt.
Ungdomstiden kan være tøff for mange, men etter hvert kom det frem at det var mer enn bare «vanlige» tenåringsutfordringer som lå bak. Bero ville hjem, og bo sammen med familien sin.
Barnes beste er et grunnleggende prinsipp i SOS-barnebyer. Det samme er barns medbestemmelse – å lytte til barna og ta hensyn til hva de selv vil. Beros ønske om å flytte hjem ble tatt på alvor, og arbeidet med å legge til rette for en best mulig overgang startet.
Styrking av familien avgjørende
Beros familie ble raskt koblet på, og det ble gjort en grundig vurdering og gjennomgang av situasjonen før det ble tatt en beslutning om Bero kunne flytte hjem.
Faren var veldig glad for Beros ønske og ville svært gjerne at sønnen skulle komme tilbake. Han hadde ingenting imot å ha omsorgsansvaret, men pekte på behovet for å styrke livsgrunnlaget sitt.
SOS-barnebyer støttet familien til å kunne starte med grisehold i tillegg til jordbruk. Stabil og tilstrekkelig inntekt har bidratt til at en varig forbedring av familiens levekår.
Store endringer
Etter at Bero flyttet hjem, snudde utviklingen. Han ble mer motivert, tryggere og mer engasjert i skolen.
I første termin i skoleåret 2025–2026 oppnådde han bedre resultater enn noensinne.
Han delte stolt fremgangen med fostermoren i SOS-barnebyer, som han fremdeles har kontakt med.
– Mamma, jeg ble nummer fire i klassen av 66 elever, fortalte han stolt.
En løsning som varer
Bero bor fremdeles sammen med familien sin omgitt av søsknene sine. Han deltar aktivt i lokalmiljøet, spiller fotball og er med på aktiviteter med andre ungdommer.
Med sekken på ryggen går han til skolen hver dag, motivert.
Målet er klart: å ta høyere utdanning og bli lærer.





