Bero (14) ville hjem – det endret alt 

14 år gamle Bero, som bodde i en fosterfamilie i en SOS-barneby, mistet plutselig motivasjonen på skolen og trakk seg unna. Det viste seg å handle om noe langt mer grunnleggende enn tenåringsutfordringer: Han ville hjem til familien sin. 

Bero står på en grusvei og holder en ball i hendene, omgitt av grønt nær hjemmet sitt.

Bero har vokst opp i fosterfamilie i SOS-barnebyen i Cibitoke i Burundi.  

Moren døde 

Moren hans døde da han var to, og faren sto alene igjen med ansvaret for søskenflokken. Familien var i en svært vanskelig situasjon og faren hadde ingen mulighet til å også ta seg av den lille gutten. 
 
– Etter at moren hans døde hadde jeg ikke mulighet til å dekke barnets grunnleggende behov. SOS-barnebyen i Cibitoke var en avgjørende støtte i den vanskelige tiden, forteller faren. 

Alenefar Anthony pusser sko utenfor bygningen de bor, de to barna hans sitter på hver side av ham. Fotograf: Jacob Fuhr

Les også

Alenefar: – Vil det beste for barna


 
I fosterfamilien i SOS-barnebyen vokste Bero opp i trygge og stabile omgivelser.

Bero, faren og broren sitter sammen og sorterer mais ved et bord.

Samtidig ble kontakten med familien opprettholdt, og Bero tilbrakte jevnlig ferier med faren og søsknene sine.  

 

Et tydelig ønske 

Da Bero kom i ungdomsskolealderen, endret noe seg. Motivasjonen for skolearbeidet forsvant, og han trakk seg mer tilbake sosialt. 

Ungdomstiden kan være tøff for mange, men etter hvert kom det frem at det var mer enn bare «vanlige» tenåringsutfordringer som lå bak. Bero ville hjem, og bo sammen med familien sin.  
 
Barnes beste er et grunnleggende prinsipp i SOS-barnebyer. Det samme er barns medbestemmelse – å lytte til barna og ta hensyn til hva de selv vil. Beros ønske om å flytte hjem ble tatt på alvor, og arbeidet med å legge til rette for en best mulig overgang startet. 

En gruppe barn står samlet i et dunkelt rom i Gaza, og ser alvorlig mot kamera.

Les også

Bli SOS-fadder

Styrking av familien avgjørende  

Beros familie ble raskt koblet på, og det ble gjort en grundig vurdering og gjennomgang av situasjonen før det ble tatt en beslutning om Bero kunne flytte hjem.  
 
Faren var veldig glad for Beros ønske og ville svært gjerne at sønnen skulle komme tilbake. Han hadde ingenting imot å ha omsorgsansvaret, men pekte på behovet for å styrke livsgrunnlaget sitt. 


SOS-barnebyer støttet familien til å kunne starte med grisehold i tillegg til jordbruk. Stabil og tilstrekkelig inntekt har bidratt til at en varig forbedring av familiens levekår.  

Anthony sitter inne i huset de eier nå. Han har oransje bukse, gul t-skjorte og lyse bukser. Til høyre sitter den lille sønnen, han har hvit kortermet skjorte og mørk bukse. Datteren har hvit kjole med rødrutete skjørt. Foto: Saitoti Javason

Les også

Barna er hele verden min

Store endringer 

Etter at Bero flyttet hjem, snudde utviklingen. Han ble mer motivert, tryggere og mer engasjert i skolen.

Bero og broren sitter ved et bord og gjør lekser sammen hjemme.

I første termin i skoleåret 2025–2026 oppnådde han bedre resultater enn noensinne. 

Han delte stolt fremgangen med fostermoren i SOS-barnebyer, som han fremdeles har kontakt med. 

– Mamma, jeg ble nummer fire i klassen av 66 elever, fortalte han stolt. 

En løsning som varer 

Bero bor fremdeles sammen med familien sin omgitt av søsknene sine. Han deltar aktivt i lokalmiljøet, spiller fotball og er med på aktiviteter med andre ungdommer. 

Bero står utenfor huset med sekk på ryggen, klar for å gå til skolen.

Med sekken på ryggen går han til skolen hver dag, motivert.


Målet er klart: å ta høyere utdanning og bli lærer.

Les også: