Da søsteren døde, nølte ikke Behria (39) med å ta over ansvaret for niesen som nå hadde mistet begge foreldrene. Selv om hun levde med knapp økonomi, var det aldri et alternativ å ikke ta vare på den lille jenta.  

I Etiopia, som i mange andre land, er dette en vanlig løsning når barn mister omsorgen fra foreldrene sine. Slektsbasert omsorg, der familiemedlemmer som tanter, onkler eller besteforeldre trer inn, gjør at barn kan vokse opp i kjente omgivelser, med mennesker de allerede har en relasjon til. 

En krevende oppgave uten støtte

For Behria betydde det å bli både omsorgsperson og forsørger. Samtidig levde hun selv med knapp økonomi. Hun tjente til livets opphold ved å selge kaffe og te fra en liten bod. Inntekten var så vidt nok til å dekke egne behov – langt mindre til å forsørge et barn i tillegg.  

For mange familier i samme situasjon er det nettopp dette som er utfordringen. De ønsker å stille opp, men mangler ressursene som skal til for å gi barnet en stabil hverdag over tid. 

Når omsorgen blir sårbar

Slektsbasert omsorg bygger på sterke tradisjoner og familiebånd, og er en viktig del av omsorgssystemet i mange land. Samtidig viser erfaring at denne omsorgsformen er sårbar i områder med vanskelige levekår, og der omsorgspersonene selv har begrensede ressurser. 

Uten økonomisk og faglig oppfølging risikerer familier å bli presset til bristepunktet. Det kan gå ut over både omsorgssituasjonen og barnas utvikling. 

Behria kjente på dette presset. Ansvarsfølelsen og kjærligheten til niesen var der, men ressursene strakk ikke til.   

Et vendepunkt

Gjennom en lokal forening ble Behria koblet til SOS-barnebyers program for slektsbasert omsorg i Addis Abeba.  Hun fikk opplæring, veiledning og startkapital på 40 000 birr.  Det gjorde det mulig å starte en liten bakevirksomhet.  

Begynnelsen var krevende, men hun ga ikke opp. Med videre oppfølging fikk hun også opplæring som som barnepasser  og startet en liten barnehage hjemme. 

Gradvis fikk hun en stabil inntekt. 

Stabilitet for familien

Den nye inntekten ga Behria og familien en helt annen hverdag. Hun kunne sørge for mat, skolegang og mer forutsigbare rammer for barna. 

I dag er niesen hennes 18 år. Forholdet deres er preget av tillit og nærhet, og Behria har i praksis vært moren hennes gjennom oppveksten. 

Samtidig har hun utviklet levebrødet sitt videre. Hun har gjenopptatt bakevirksomheten og kombinert den med barnehagedriften. Det som tidligere var en sårbar inntekt, er blitt en mer stabil og sammensatt levevei. 

En løsning som når flere barn

Gjennom økonomisk hjelp, opplæring og oppfølging kan familier ikke bare håndtere omsorgsansvaret, men også bygge et stabilt liv. Det gjør det mulig for flere barn å vokse opp i trygge og kjærlige familier. 

I Addis Abeba får i dag 156 omsorgspersoner og 180 barn støtte gjennom slike programmer. Det er en god trygg løsning for barn som har mistet foreldrene sine, og bidrar bidrar samtidig til at familier kan løfte seg ut av fattigdom.