Regjeringen har lovet å prioritere barn som blir skilt fra omsorgspersonene sine i krig og humanitære kriser. Men i forslaget til statsbudsjett for 2027 er det ikke mulig å se hvordan dette løftet følges opp.
I 2024 møtte SOS-barnebyer statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik i Utenriksdepartementet og overrakte 36 122 underskrifter fra nordmenn som sammen med oss krevde at regjeringen skulle gjøre ord til handling for barn som står alene i krig og konflikt.
På det tidspunktet hadde over 20 000 barn i Gaza mistet én eller begge foreldre. To år senere er dette tallet mer enn tredoblet, og behovet for beskyttelse og omsorg for barn som står uten sine nærmeste, dermed enda større.
Derfor ba vi på nytt regjeringen om å gjøre prioriteringen konkret: I statsbudsjettet for 2027 må det øremerkes midler til beskyttelse og omsorg for barn som er alene eller skilt fra omsorgspersonene sine i krig og humanitære kriser.
Det kan vi ikke se at regjeringen har gjort.
Regjeringen har allerede lovet å prioritere disse barna
I regjeringens Strategi for norsk humanitær politikk 2024–2029 er beskyttelse av barn og unge en tydelig prioritering.
Regjeringen slår blant annet fast at den vil «styrke arbeidet for å forhindre at barn skilles fra sine omsorgspersoner i humanitære kriser, og bidra til at forbindelsen gjenopprettes når kontakten er brutt».
Strategien skal være førende for Norges humanitære innsats.
Likevel er det ikke mulig å se i statsbudsjettet for 2027 hvor mye som skal gå til målrettet beskyttelse og omsorg for barn som er alene eller separert fra omsorgspersonene sine.
Det gjør det også vanskelig å etterprøve om regjeringens egen prioritering faktisk blir fulgt opp.
Når regjeringen har lovet å prioritere disse barna, må prioriteringen også være mulig å finne igjen i hvordan pengene fordeles.
Hvor i statsbudsjettet er løftet til barn som står alene i krig og humanitære kriser fulgt opp? Det må regjeringen svare på.
Les også
