Et hjem å høre til
Da Uwase og Sabira sto uten et trygt sted å bo, åpnet Josiane hjemmet sitt. Støtte til lokale fosterfamilier som hennes gir flere barn muligheten til å vokse opp med trygghet og stabilitet i en familie.
I åssiden i Rugerero-sektoren i Rubavu-distriktet begynner dagen tidlig for Josiane Naniye (57). Hjemmet hennes er enkelt, med tre små rom som ni personer deler på.
Heldigvis er det ikke størrelsen som avgjør betydningen av et hjem. Og hos Josiane er det hjerterom nok.
For flere år siden tok hun inn to jenter som levde på gata, Uwase (11) og Sabira (8). De hadde mistet omsorgen fra foreldrene sine og sto uten et trygt sted å bo.
Når en fosterfamilier endrer alt
Da Josiane tok inn jentene, hadde hun allerede seks egne barn og begrensede ressurser. Valget hennes ble møtt med skepsis fra omgivelsene, som mente hun kanskje hadde stor nok forsørgerbyrde fra før. Men Josiane fokuserte mer på det hun hadde å gi, enn det hun manglet.
Det barn trenger mest, er noen som står sammen med dem. Noen som blir uansett.
Josiane
Hos henne fikk Uwase og Sabira en mer forutsigbar hverdag, tilgang til skole og en voksen de kunne stole på.
Erfaringer fra arbeid med barn uten omsorg viser det samme: stabile relasjoner er avgjørende for barns utvikling.
Hos Josiane har to jenter uten foreldreomsorg fått et trygt og stabilt hjem.
Fosterhjem i Rwanda trenger støtte for å vare
Hverdagen i Gisenyi er krevende, med lave og uforutsigbare inntekter. Familien lever tett på fattigdomsgrensen.
– Noen dager legger vi oss sultne. Vi aksepterer det, fordi vi ikke har noe valg, sier Josiane.
Dette illustrerer en viktig utfordring i arbeidet for å bygge ut fosterhjemskapasitet i mange land. Mange familier i Rwanda ønsker å bli fosterhjem for barn som trenger omsorg, men som mangler økonomisk og praktisk støtte til å stå i det over tid.
Slik styrkes fosterhjem i Rwanda
Gjennom Seruka-prosjektet samarbeider SOS-barnebyer med lokalsamfunn for å styrke familier som allerede stiller opp for barn.
Tilnærmingen er målrettet:
- Omsorgspersoner identifiseres gjennom lokale myndigheter
- Barn får tilgang til skole og nødvendige tjenester
- Familier får økonomisk støtte og oppfølging
- Lokale spare- og lånegrupper bidrar til mer stabil inntekt
Josiane ble en del av prosjektet etter at lokale myndigheter la merke til innsatsen hennes.
– Hun ble valgt fordi hun så tydelig tok ansvar, selv når situasjonen var vanskelig. Hun viste hva det betyr å stille opp for barn som trenger det mest, sier prosjektkoordinator Olivier Maniraga.
Små investeringer, varige endringer
Støtten familien fikk var konkret og praktisk.
Uwase og Sabira fikk skolegang og utstyr. Josiane fikk en gris – et tiltak som skulle bidra til å styrke familiens økonomi.
Etter sju måneder fikk grisen seks grisunger. Salget av fire av dem ga inntekter som gjorde det mulig å forbedre huset og kjøpe madrasser.
– Det gjorde hverdagen litt mer stabil, sier hun.
I dag har hun utvidet griseholdet og deltar i en lokal spare- og lånegruppe.
Relasjoner som grunnlag for fremtid
Selv om økonomien fortsatt er sårbar, er det grunnleggende på plass. Barna har et hjem, med en trygg voksen som følger dem opp i hverdagen.
Når barn vokser opp med tillit og gode relasjoner, står de sterkere til å forme livet sitt.
Josiane
Grisehold har gitt Josiane og familien en bedre og mer stabil økonomi.
Derfor er fosterhjem en del av løsningen
Erfaringene fra Rwanda peker i en tydelig retning:
- Barn klarer seg bedre i stabile familier enn uten omsorg
- Lokale fosterhjem gir kontinuitet og tilhørighet
- Med riktig støtte kan flere familier ta ansvar
Gjennom arbeidet med fosterhjem bidrar SOS-barnebyer til at flere barn kan vokse opp med trygghet, stabilitet og relasjoner som varer. Behovet for trygge fosterhjem er stort i mange land. Ved å styrke lokale familier kan flere barn få vokse opp i stabile omsorgsrelasjoner, fremfor på gata eller i institusjoner.
