
Barn på gata
Altfor mange barn lever eller tilbringer dagene på gata. SOS-barnebyer hjelper barna og støtter familier i utsatte situasjoner, slik at flere barn kan vokse opp trygt, og aller helst i sin egen familie.
Barn på gata – årsaker, konsekvenser og hjelp
Noen barn sover på gata. Andre tilbringer store deler av dagen ute for å jobbe, tigge eller skaffe mat.
SOS-barnebyer jobber både med barn som lever på gata, og familier som trenger støtte for å hindre at barna ender opp der. Målet er at barn skal få vokse opp trygt i en familie – aller helst sin egen.
Det anslås at mellom 100 og 150 millioner barn lever eller tilbringer det meste av dagen på gata globalt*.
Det nøyaktige tallet er umulig å fastslå fordi mange av barna ikke er offisielt registrert og flytter mye på seg.
I mange land finnes det heller ikke pålitelig statistikk over hvor mange barn som befinner seg i en slik situasjon, samtidig som definisjonen av hva det vil si å «leve på gata» varierer.

Hvorfor havner barn på gata?
Det finnes sjelden én enkelt årsak. For noen barn skjer det brått. Andre tilbringer stadig mer tid på gata, helt til kontakten med hjem og skole gradvis blir svakere.
Årsakene henger ofte sammen:
- Familien har ikke nok inntekt til mat, bolig og andre grunnleggende behov.
- Barnet må arbeide eller tigge for å bidra til familiens inntekt.
- Vold, rus, konflikt eller omsorgssvikt gjør hjemmet utrygt.
- En forelder eller annen omsorgsperson dør eller forsvinner.
- Krig, konflikt, klimarelaterte katastrofer eller flukt splitter familier og levebrød.
- Barn faller ut av skolen og mister en viktig del av sikkerhetsnettet rundt seg.
- Familien mangler støtte når økonomiske eller andre problemer blir for store.
Fattigdom er derfor en viktig del av bildet, men sjelden hele forklaringen. Når flere belastninger oppstår samtidig, kan veien til gata bli kort.
Fattigdom, barnearbeid og skolefrafall henger sammen
Familier som lever med svært små økonomiske marginer, er tvunget til å sende barna ut for å arbeide eller tigge for at familien skal overleve.
Barn kan selge varer, samle avfall, bære varer, pusse sko, tigge eller gjøre andre småjobber.
For barn på gata kan arbeid være nødvendig for å få mat samme dag. Samtidig kan lange arbeidsdager føre til at de ikke går på skolen.
Dermed blir også mulighetene til utdanning og en trygg inntekt senere mindre.
Fattigdom, barnearbeid og manglende skolegang kan på den måten forsterke hverandre.
Hvordan er livet for barn på gata?
Å leve eller tilbringe store deler av tiden på gata betyr å mangle mye av den beskyttelsen voksne vanligvis gir barn. Barn kan være nødt til å finne mat, arbeid og et sted å sove på egen hånd. Mange utsettes for vold, trakassering og utnyttelse.
Dårlig tilgang til mat, rent vann, hygiene og helsehjelp øker også risikoen for sykdom. For barn som arbeider på gata, kan selve arbeidet innebære fare for skader og vold.

Mange barn har dessuten opplevd vold, tap eller omsorgssvikt allerede før de kom på gata, og livet der kan føre til nye belastninger.
I SOS-barnebyers arbeid møter sosialarbeidere barn som sover lite, lever i konstant beredskap og har svært liten tillit til voksne. Samtidig finner barn egne måter å klare seg på.
De knytter vennskap, hjelper og beskytter hverandre og utvikler strategier for å overleve. Det er en viktig grunn til at det ikke nødvendigvis er enkelt å forlate gata, selv når et tilbud om hjelp finnes. Tillit må bygges over tid.
Barn rammes av underernæring, sykdom og alvorlige traumer, samtidig som mange mister tryggheten og stabiliteten de trenger i hverdagen.
Hvilke rettigheter har barn som lever på gata?
Barn på gata har akkurat de samme rettighetene som alle andre barn.
FNs barnekonvensjon slår blant annet fast barns rett til:
- omsorg og beskyttelse mot vold og overgrep
- helsehjelp
- utdanning
- beskyttelse mot økonomisk utnyttelse og skadelig arbeid
- å bli hørt i saker som angår dem
- at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn
FNs barnekomité har i tillegg laget egne retningslinjer for hvordan myndigheter skal sikre rettighetene til barn som lever eller arbeider på gata. Tiltak skal ta utgangspunkt i barnet og barnets situasjon – ikke i et ønske om bare å få barn bort fra gatebildet.
Hvordan hjelper SOS-barnebyer barn på gata?
Å få et barn fysisk bort fra gata er bare første del av jobben. Skal endringen vare, må vi forstå hvorfor barnet havnet der – og hva som skal til for at det får en trygg hverdag videre.
SOS-barnebyer jobber derfor trinnvis med barnet, familien og menneskene og systemene rundt dem. Slik gjør vi det, trinn for trinn:
1. Vi oppsøker barna og bygger tillit
Sosialarbeidere møter barna der de er. Første steg kan være en samtale, mat, helsehjelp eller annen praktisk støtte.
Mange barn har dårlige erfaringer med voksne og offentlige myndigheter. Det kan derfor ta tid og flere møter før et barn føler seg trygt nok til å fortelle hvem det er, hvor det kommer fra og hva som har skjedd.
I Etiopia er dette oppsøkende arbeidet inngangen til SOS-barnebyers Children in Street Situations-program (CiSS).
2. Barnet får ro og trygghet
Barn som trenger det, får et trygt sted å være, mat, helsehjelp og psykososial oppfølging. De kan få hjelp til skolearbeid og delta i lek og aktiviteter sammen med andre barn.
For barn som har levd lenge på gata eller opplevd vold og overgrep, kan det ta tid å kjenne seg trygg igjen. Derfor må hjelpen tilpasses det enkelte barnet.
3. Vi finner ut hva som skjedde hjemme
Samtidig prøver sosialarbeiderne å finne barnets familie eller andre personer barnet har en trygg relasjon til.
Hvorfor dro barnet? Er hjemmet trygt? Hva må endres for at barnet skal kunne flytte tilbake? Trenger familien bedre inntekt, foreldreveiledning, helsehjelp eller annen støtte?
Gjenforening er målet når det er til barnets beste. Barn skal ikke tilbake til en familie der det ikke er trygt.
4. Familien får støtte
Hvis barnet skal tilbake til familien, må problemene som førte til at barnet havnet på gata håndteres.
Det kan bety at foreldrene får:
- hjelp til å skape en stabil inntekt
- støtte til å starte en liten virksomhet
- tilgang til spare- og lånegrupper
- foreldreveiledning
- hjelp til helse- og sosialtjenester
- støtte til barnas skolegang
Familien følges også opp etter at barnet har flyttet hjem. Erfaringen fra arbeidet i Etiopia og Rwanda er at tett oppfølging av både barnet og familien er avgjørende for at barnet ikke skal ende på gata igjen.
5. Barn og unge kommer tilbake til skole og opplæring
Utdanning står sentralt i arbeidet. Noen barn kan gå tilbake til ordinær skole. Andre trenger ekstra undervisning for å ta igjen det de har gått glipp av.
For eldre ungdommer kan yrkesopplæring være en bedre vei videre. De kan få opplæring i et yrke, livsmestring og støtte til å skaffe seg arbeid eller starte for seg selv.
Når det ikke er mulig eller trygt å flytte tilbake til egen familie, jobber SOS-barnebyer for andre familie- og omsorgsløsninger eller, for eldre ungdom, støtte til en trygg overgang til et selvstendig voksenliv.
Fra pilotprosjekt til satsing sammen med myndighetene
I Etiopia har SOS-barnebyer utviklet og testet CiSS-modellen i Addis Abeba, Adama og Dire Dawa, med støtte fra SOS-barnebyer i Norge og Heimstaden Bostad.
Modellen kombinerer oppsøkende arbeid, rehabilitering, familiegjenforening, utdanning og støtte til familienes økonomi.
I 2026 valgte myndighetene i Amhara-regionen å gå inn med egne midler for å utvide arbeidet til Dessie og Kombolcha. Det betyr at en modell som først ble utviklet og testet med ekstern finansiering, nå skaleres opp med lokal finansiering og eierskap.
Tidlig støtte er avgjørende
Arbeidet starter ikke først når et barn allerede lever på gata. Mange familier klarer å gi barna sine god omsorg, men står i en situasjon der fattigdom, sykdom, konflikt eller andre belastninger truer stabiliteten i familien.
Tidlig støtte kan hindre at problemene vokser seg så store at barna mister omsorg, faller ut av skolen eller må arbeide for å overleve.
Vi jobber med:
- familiens økonomi, slik at foreldrene kan dekke barnas grunnleggende behov
- skolegang, slik at barn kan begynne eller fortsette på skolen
- foreldreveiledning, slik at voksne får støtte til å håndtere utfordringer og gi barna trygg omsorg
- sosial og psykososial støtte når familier står i kriser
- lokalsamfunn, slik at barn og familier kan få hjelp tidligere
- myndigheter og lokale tjenester, slik at systemene som skal beskytte barn blir sterkere
I Etiopia fikk for eksempel Tsegé hjelp da hun og sønnen Samson hadde mistet både inntekt og bolig. Hun fikk opplæring i økonomi og småbedrift og støtte til å komme i gang med en ny virksomhet.
Samson fikk skoleplass og skolemateriell. Støtten handlet dermed ikke bare om å løse en akutt situasjon, men om å gjøre familien bedre i stand til å klare seg videre.

Tre historier fra arbeidet vårt
Mariam var 13 år da hun endte alene på gata i Addis Abeba. Hun hadde blitt sendt bort hjemmefra og satt til å arbeide som hushjelp. Da hun ikke orket mer, rømte hun.
På et rehabiliteringssenter SOS-barnebyer samarbeider med, fikk hun mat, skolegang, helsehjelp og terapi. Samtidig startet arbeidet med å finne en trygg løsning sammen med familien hennes.
Tsegé klarte lenge å forsørge sønnen sin gjennom en liten butikk. Da virksomheten gikk dårlig, mistet de både inntekten og hjemmet.
Gjennom barn på gata-prosjektet fikk Tsegé støtte til å starte opp igjen, mens Samson fikk begynne på skolen. Historien viser hvorfor arbeidet med familiens økonomi også er en viktig del av arbeidet for barn.
Fedile var 14 år da han forlot hjemmet og dro til Dire Dawa. Da pengene tok slutt, måtte han tigge for å få mat.
Et oppsøkende team fra SOS-barnebyer fikk etter hvert kontakt med ham. For Fedile var ikke løsningen å flytte tilbake til familien. I stedet fikk han yrkesopplæring som skredder og hjelp til å bygge et selvstendig liv.
Ofte stilte spørsmål om barn på gata:
Det finnes ikke én årsak. Fattigdom, vold og konflikt hjemme, tap av omsorgspersoner, flukt, skolefrafall og mangel på støtte til familien kan alle bidra. Ofte er det flere problemer som virker sammen.
Noen barn både bor og sover på gata. Andre bor sammen med familien, men tilbringer store deler av dagen på gata for å arbeide, tigge eller skaffe mat. Situasjonen varierer fra barn til barn.
Det finnes ikke et pålitelig globalt tall. Barn på gata er vanskelige å telle fordi mange flytter mellom ulike steder, ikke er registrert og kan ha ulik grad av kontakt med familien. Det ofte gjengitte anslaget på 100 millioner barn er svært gammelt og bør ikke brukes som et oppdatert globalt estimat.
Nei. Noen har mistet kontakten med familien eller har ingen omsorgspersoner. Andre bor sammen med foreldre eller andre slektninger, men arbeider eller oppholder seg store deler av dagen på gata.
Det kommer an på barnets alder og hva slags arbeid det gjør. Arbeid regnes som barnearbeid når barnet er for ungt, arbeidet er farlig eller skadelig, eller det går utover skolegang, helse eller utvikling.
Vi kombinerer direkte hjelp til barnet med langsiktig støtte. Det kan innebære oppsøkende arbeid, et trygt sted å være, mat og helsehjelp, psykososial støtte, skole eller yrkesopplæring og arbeid for å gjenforene barnet med familien. Samtidig får familien støtte til å løse problemene som førte til at barnet havnet på gata.
Målet er ikke bare at barnet skal komme bort fra gata, men at det skal ha en trygg familie og en hverdag som gjør at det ikke trenger å vende tilbake.
*Kilde: FNs høykommissær for menneskerettigheter og UNICEF.
Du kan støtte vårt arbeid for barn som sulter ved å bli SOS-fadder eller gi en donasjon. Du kan hjelpe barna!

Sammen kan vi hjelpe flere barn
Ingen barn skal måtte vokse opp på gata. Sammen kan vi bidra til at flere barn og familier får støtten de trenger før, under og etter krisen treffer dem. Med deg på laget kan flere barn kan vokse opp i trygge hjem med god omsorg.
Les også:
Historie
Vekk fra gata for godt
Over 100 millioner barn lever på gata. SOS-barnebyer hjelper dem tilbake til familie og gir stabil støtte som varer.
Historie
Først og fremst barn
SOS-barnebyer jobber i Tanzania med å gjenforene barn, som jobber eller bor alene på gata, med familiene sine.
Historie
En alenemors kamp for å holde sønnene fra gata
Alenemor Etalem og sønnene bor i Autobesteira-slummen i Addis Abeba, Etiopias hovedstad. Hun gjør alt hun kan for å holde dem fra gata.




