Ukraina: For farlig å bli værende

– Det er veldig smertefullt å legge ned, men vi har ikke noe annet valg, sier nasjonaldirektør Serhii Lukashov. 

Etter at pro-russiske separatister tok kontroll over regionhovedstaden i 2014, har SOS-barnebyer vært en av få organisasjoner som har klart å bli værende på denne siden av frontlinjen. Men, med økt fare for russisk invasjon og stadig mer press mot de ansatte fra de pro-russiske opprørerne, er det for stor risiko å drive kontoret videre. Både for de ansatte, familiene som har fått hjelp fra nødhjelpsprogrammet og de instanser som har henvist mennesker med behov for støtte til SOS-barnebyer. 

Stort behov for hjelp

Innen noen måneder skal kontoret i byen Luhansk legges ned og flyttes omlag to timer lenger vest i landet, til byen Popasna. Også her er det store behov, med splittede familier som lever på hver sin side av frontlinjen. Mange av husene og infrastrukturen ble ødelagt etter at pro-russiske separatister okkuperte byen i flere måneder i 2014. 

Ifølge FNs barnefond UNICEF trenger over en halv million barn i Ukraina humanitær hjelp. SOS-barnebyer opplever at mange står i kø for å få psykologisk rådgivning. Barna sliter med angst og aggresjon, og den langvarige konflikten påvirker også forelderens evne til å gi trygghet og god omsorg. Med svært høy arbeidsledighet og en uviss fremtid, sliter mange foreldre med angst og depresjoner.

Selv om SOS-barnebyer nå legger ned i regionhovedstaden, er vi sterkt representert i resten av regionen Luhansk hvor programmene våre består. Det gjelder både arbeidet med familiebasert alternativ omsorg og det forebyggende arbeidet vårt med sårbare barn og familier på flere lokasjoner i regionen. I dette området tett på frontlinjen lever familiene i en usikker hverdag, og den spente situasjonen påvirker barn og familier negativt.