Rapport: Barnevernsdebatten på nett

Vi ønsket å undersøke diskusjonen om barnevernet på nett, i hvilke typer fora og på hva slags grunnlag den foregår, og hvorvidt de ulike gruppene i sosiale medier er med på å bygge ned tilliten til barnevernstjenestene og andre sosiale tjenester. Vi var også bekymret for at rettsikkerheten til barn og unge, ansatte i tjenesten og foreldrene selv var særlig utsatt i slike fora.  Dette fikk vi i stor grad bekreftet i rapporten.  

Noen hovedfunn:  

• Debatten er polarisert, det finnes ingen felles plattform der ulike synspunkt kan diskuteres og de ulike leirene blir sittende på hver sin kant og diskutere uten å få med helheten.  Dette medfører at saker diskuteres i et ekkokammer, og nyanserte meninger er stort sett fraværende.
• Det er lav tillit og resistens mot fakta i debatten. I de barnevernskritiske gruppene møtes granskinger, rapporter og meningsundersøkelser som utfordrer ideen om barnevernet som utelukkende uegnet eller onde med faktaresistens. I flere tilfeller omtales undersøkelser som fake news eller at de som står bak rapporten har økonomiske eller personlige interesser i å stille barnevernet i et godt lys.
• Menneskene som deltar i debatten, bruker hverandre og lenkedelinger som kilder. Det er tydelig at dette er et behov foreldre som er i kontakt med barnevernet har. 
• Rettsikkerheten og personvernet til både barn, foreldre og ansatte brytes. I disse gruppene deles konkrete personlige historier fra foreldre om deres erfaringer med barnevernet. Vi har også funnet eksempler på at enkeltpersoner som er ansatt i barnevernet blir navngitt i gruppene, svartelister, personrettede sjikaneringer og trusler.  

Les hele rapporten her

Rapporten er gjennomført av analysebyrået Analyse & Tall i perioden mai-juli 2021, basert på 990 lenker til nettartikler og videoer som omhandler barnevernet.

SOS-barnebyers anbefalinger:

• Styrke apparatet rundt barnet, med vekt på medvirkning og rettsikkerhet og veiledning. Dette kan på sikt føre til færre omsorgsovertagelser, bedre samvær og samarbeid med fosterhjem etter plassering, raskere gjenforening med foreldrene o.l. Men dette er kun én av mange ting som må gjøres. Hjelpetiltak som familiepartner, veiledning, og støtteperson må benyttes oftere. 
• Få på plass en offentlig tilgjengelig støttepersonsordning.
  Foreldrene har i dag rett til å ha med en støtteperson inn i samtaler med barnevernstjenesten. Bruk av slike støttepersoner kan gi trygghet og hjelp i en krevende situasjon. Men den ordningen må forbedres.  
• Tilbud om veiledning fra aktører som har tillit hos barna og foreldrene.
  Foreldrene og barna får tilbud om veiledning i forkant og i etterkant av omsorgsovertagelser, enten med barnevernskontoret eller familievernkontoret. Vårt inntrykk er at dette ikke er den beste løsningen, og at det benyttes sjeldent. Det burde være andre tilbud om veiledning fra aktører som har tillit hos barna og foreldrene. Dette tilbudet må i større grad benyttes.