Barn må jobbe
12. juni - FNs internasjonale dag mot barnearbeid
Med nesten en halvering av antall barnearbeidere fra 2000 til 2017, vedtok FN at 2021 skulle være det internasjonale året for bekjempelse av barnearbeid. Nå viser tall at antall barnearbeidere har økt.
Pandemiens ringvirkninger
Med over en milliard elever uten skole på et tidspunkt i 2020, førte det til at mange i stedet endte opp i arbeidslivet. Det er vanskelig å fastslå nøyaktige tall på antall barnearbeidere, men den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) og UNICEF estimerer at én prosent økning i ekstrem fattigdom fører til en 0,7 prosents økning i barnearbeid. Verdensbanken estimerer at det i 2021 i blir rundt 100 millioner flere ekstremt fattige på grunn av pandemien, dette fører til en kraftig økning i barnearbeidere.
Foreldre må la barna jobbe
Stadig flere land har innført en form for barnetrygd som gjør at sårbare familier slipper å velge mellom skole og jobb for barna. Men for 1,3 milliarder mennesker eksisterer ikke denne muligheten. Mange foreldre har ikke noe valg. Skal man klare å eliminere barnearbeid, må det gjøres et krafttak for å sikre både familiens økonomi og et holdningsskapende arbeid, som øker verdien av utdanning. For mange sårbare familier har pandemien vist at arbeid er jobb nummer én, også for barna.
Slik jobber vi for å stoppe barnearbeid:
- Gjennom SOS-barnebyers familieprogram får sårbare familier oppfølging basert på individuelle behov. Dette omfatter også støtte for å komme i gang med inntektsgivende aktiviteter, slik at de kan forsørge familien sin og barna slipper å jobbe.
- Deltar i allianser for å bidra til at myndigheter har lovverk på plass som beskytter barn mot de verste formene for barnearbeid.
- Styrke den økonomiske kapasiteten, ferdighetene og kunnskapen til sårbare individer, grupper og samfunn slik at de er i stand til å jobbe for å stoppe barnearbeid.
Å jobbe for ett måltid om dagen
— Frihet til å tenke på fremtiden får hjertet til å synge av glede. Abena* (17) er lykkelig over å være tilbake på skolen i stedet for å jobbe. Målet er å bli sykepleier.
— Livet hjemme var vanskelig før, men uutholdelig etter at mamma ble syk, forklarer Abena. — Det var verken mat eller penger til å kjøpe noe. Mamma ba meg om å jobbe fordi hun ikke klarte det selv. Jeg visste at å ikke gå på skolen ville påvirke meg resten av livet, men noen måtte ta vare på mamma, den yngre broren og søsteren min. Det var en tøff beslutning for meg å ta. Abenas jobb var å selge nøtter på gaten. — Jeg så mennesker bli slått på gatene, sier Abena og ser ned. Men å se småsøsknene mine spise ett lite måltid på slutten av dagen gjorde risikoen verdt det.
Hjelp til selvhjelp
Abenas mor, Helena, trengte hjelp til å gi barna sine et trygt hjem. Et medlem av et lokalt kirkeråd anbefalte familien til SOS-barnebyers familieprogram. Helena fikk støtte, opplæring og oppfølging av SOS-teamet for å starte oppdrett av griser. Hun kjøpte en drektig purke, og salget av grisunger var nok til at hun klarte å forsørge familien sin.
Helena har også blitt med i en spare- og lånegruppe som gjør at hun kan få lån for å utvide virksomheten.
Abena er tilbake på skolebenken og hennes yngre søster har begynt i første klasse. Endelig kan de se lysere på fremtiden.
Les mer om hvordan vi jobber med barns rettigheter.
*Navnet er endret av hensyn til personvernet.
