Siste nytt fra Huambo, våren 2018

Angola

Redusert oljepris de siste årene har bremset Angolas positive vekst siden borgerkrigens slutt i 2002. Landet har fremdeles store sosiale utfordringer, veldig høy barnedødelighet, arbeidsledighet på 24 prosent og er rangert som det 149. fattigste av 186 land (Human Development Index).

Det er håp om modernisering og positive endringer med valget av João Gonçalves Lourenço som ny president, etter 38 med Dos Santos. Det er også positivt at det er innført nye strenge straffebestemmelser mot seksuell misbruk av barn og at myndighetene har investert i 50 nye årsverk for å sikre barn i utkantstrøk fødselsattest og ID-papirer.

SOS-barnebyen og SOS-familiene

I likhet med SOS-barnebyer mange steder verden over, utvikler Fagforbundets SOS-barneby i Huambo tilbudet for å kunne gi flere barn og ungdom et godt omsorgstilbud og sikre god tilhørighet og interaksjon med lokalsamfunnet.

I løpet av 2017 har en av SOS-familiene, Mor Rebecca sitt hus, med ni barn flyttet til en bolig i nærmiljøet. Der lever de som en «vanlig» fosterfamilie, samtidig som de fortsatt får støtte og oppfølging fra barnebyen. Barna trives godt og fikk raskt nye venner i nabolaget. Huset SOS-familien tidligere bodde i barnebyen blir leid ut til en «vanlig» familie. Dette forebygger oss/dem-tankegang og bidrar til positiv integrering og samhold.

I tillegg er sju ungdommer blitt gjenforent med sin biologiske familie. Ungdommene får fremdeles oppfølging og støtte fra SOS-barnebyer basert på individuelle behov. Det blir lagt spesiell vekt på at å sikre at ungdommene fullfører skolegangen. De aller fleste barn og unge har det best i sin egen familie. SOS-barnebyer mener at det beste er å styrke familiene slik at de selv kan gi barna god omsorg. En SOS-familie er et godt alternativt for barn som helt mangler voksne omsorgspersoner som kan ta seg av dem.

SOS-familieprogrammet for barn og familier i lokalsamfunnet

Inntaksområdet for SOS-familieprogrammet i lokalsamfunnet er utvidet og rundt 250 nye barn og deres familie er nå inkludert i programmet. Barns rettigheter og beskyttelsesbehov er et fokusområde, og det har vært mye bevisstgjøring rundt konsekvensene av tidlig svangerskap og ekteskap. En av SOS-barnebyers lokale samarbeidspartner Ovaka Kupange (Hender i Arbeid) har fått et landområde av myndighetene, i tillegg til såkorn og gjødsel. Organisasjonen har mobilisert ca. 100 familier til å drive kollektivt jordbruk og 16 familier som driver eget jordbruk. Familiene har plantet mais, bønner, poteter og soyabønner og målet er at det skal gi nok mat til familiene, i tillegg til at de skal kunne betale tilbake lån og ha noe å selge.

For 35 av de nye familiene i programmet var boligen i så dårlig stand at den måtte oppgraderes. Det skjer i et samarbeidprosjekt hvor SOS-barnebyer støtter med materialer og opplæring ved behov og familiene bidrar med egeninnsats og noe bygningsmaterialer.

Et annet lokalt samarbeidsprosjekt har sikret 324 barn og 86 voksne fødselsattester. ID-papirer er nødvendig for å få skolegang og helsetjenester. Skoleplass til alle i skolepliktig alder er fremdeles en utfordring på grunn av for lite kapasitet.

SOS-barnehagen

Barnehagen er en av få tilbud i området for førskolebarn, og populær i nærmiljøet. For å gi spesielt barn fra de mest utsatte hjemmene en god start på skolen har de ansatte fått opplæring i leseundervisning tilpasset små barn. Transport til barnehagen er fremdeles et stort problem for de som ikke er med i SOS-programmer, og det har ført til reduksjon i antall barn i barnehagen.

Cambiote skolen

På grunn av et stadig økende behov for skoleplasser i lokalmiljøet, er antall elever på skolen nå økt til 1522 elever i 2017.

Selv med store klasser klarer skolen å holde god kvalitet på undervisningen og 74 prosent av elevene besto eksamen i 2017, en liten oppgang fra året før. De mener at det viktigste for å få dette til er god videreutdannelse av lærerne og økt støtte fra foresatte i vanskeligstilte hjem. Cambiote skolen har som mål å sette barnet i sentrum.