Styrker barns beskyttelse, med SOS-barnebyer Norge i pådriverrollen

Etter alvorlige funn i 2021 har SOS-barnebyer gjennomført store endringer for å sikre barns beskyttelse, styrke styringssystemene og skape mer åpenhet. Norge har spilt en sentral rolle i arbeidet med ny styringsmodell og sterkere beskyttelse av barn. 

I 2021 ble det avdekket at flere tidligere varslingsaker i SOS-barnebyers programmer internasjonalt ikke hadde blitt håndtert i henhold til våre retningslinjer. Det gjaldt saker om overgrep, vold og økonomisk mislighold, hovedsakelig fra 1980- og 90-tallet.

Tidligere saker feil håndtert

Dette kom først frem i rapporten Duty to act. SOS-barnebyer i Norge var ett av åtte medlemsland som tok initiativ til denne granskningen. Den uavhengige gjennomgangen Independent Child Safeguarding Review (ICSR) som kom senere samme år, bekreftet funnene. 
 
På bakgrunn fra anbefalinger i rapportene vedtok SOS-barnebyers internasjonale senat en 24-punkts handlingsplan. Ett av punktene var opprettelsen av en uavhengig ekspertkommisjon (Independent Special Commisison, ISC). Kommisjonens mandat var gjennomgå sakene fra de to rapportene fra 2021, komme med anbefalinger for å bedre styresett og barns sikkerhet, samt evaluere fremskrittene i handlingsplanen.  

Norge krevde åpenhet

SOS-barnebyer Norge var blant medlemsorganisasjonene som tok initiativ til den eksterne granskningen og krevde full åpenhet.  
 
Generalsekretær Sissel Aarak har flere ganger understreket at erkjennelsen av svikten var nødvendig for å kunne sikre barns trygghet i fremtiden. Norge har også vært en pådriver for reformer i styringsstrukturen, kulturendring og tydeligere ansvarslinjer i den globale organisasjonen.

Omfattende tiltak

Etter rapportene i 2021 ble det vedtatt en omfattende Safeguarding Action Plan – en global handlingsplan for å styrke barns beskyttelse og forebygge nye tilfeller av svikt. 

Planen fokuserer på fire hovedområder:  støtte til personer som har opplevd overgrep, forbedret programkvalitet, sterkere policyer og systemer for barns beskyttelse og en organisasjonskultur der varsling og åpenhet tas på alvor. 

I tillegg er det innført en global ombudsordning for barn og unge, obligatorisk opplæring for alle ansatte og partnere, samt nye rutiner for varsling og oppfølging. Den uavhengige kommisjonen (ISC) har siden levert flere rapporter som bekrefter fremdrift – men også understreker at kulturendring tar tid og krever kontinuerlig oppfølging. 

Ny og mer demokratisk styring

Som en del av det langsiktige forbedringsarbeidet vedtok SOS-barnebyer i 2025 en ny styringsmodell. Den tidligere strukturen med president og senat – der flere posisjoner var utpekt – er erstattet av et valgt internasjonalt styre med representanter fra regionene. Målet er å sikre mer åpen, demokratisk og profesjonell ledelse på tvers av føderasjonen, i tråd med anbefalingene fra den uavhengige kommisjonen.  

Arbeidet fortsetter

I 2025 oppsummerte SOS-barnebyer Norge arbeidet så langt og beskrev barns beskyttelse som organisasjonens aller viktigste ansvar. De fleste tiltakene i handlingsplanen er nå gjennomført, men arbeidet for å bygge tillit, styrke systemer og endre kultur fortsetter. 

Granskningen i 2021 ble et tydelig vendepunkt. Den viste alvorlige feil, men også vilje til endring. I dag er arbeidet med å beskytte barn mot overgrep og omsorgssvikt forankret i alle deler av organisasjonen – og skal være rettesnoren for alt SOS-barnebyer gjør fremover. 

Les mer om hvordan SOS-barnebyer styrker arbeidet med barns beskyttelse.