Det er nå 16 ungdommer (åtte jenter og åtte gutter) fra SOS-familiene i Pristina som er en del av SOS-barnebyers ungdomsprogram.
En har fullført videregående. Tre av ungdommene er ute i jobb hvor de får prøvd seg i arbeidslivet.
Det er nå ni av dem som har fullført øktene i YEEP-programmet. YEEP er et prosjekt rettet mot ungdom som har vokst opp i alternativ omsorg eller kommer fra sosialt og økonomisk marginaliserte familier, for å bedre mulighetene deres for sysselsetting. I tillegg til arbeidsmarkedsopplæring, er psykososial veiledning en viktig del av metodikken. I et land hardt rammet av pandemien og hvor det å gå til psykolog er fremdeles er tabubelagt, gir dette tilbudet ungdommene godt støtte og viktige verktøy som er nyttig for dem både i jobbjakten og på veien mot voksenlivet.
SILP-programmet
I SILP-programmet (Semi Independent Living Program), som støtter og følger opp ungdommene etter at de har flyttet hjemmefra, er det nå ti ungdommer (6 jenter og 4 gutter). Ungdommene er i jobb eller har i gang med videre utdanning, og får fortsatt viktig og god oppfølging og ettervern fra SOS-barnebyer. For de fleste innebærer dette også jevnlig kontakt med søsken og mamma i SOS-familien.
Mona både studerer og jobber
Mona var fem år da hun kom til en av SOS-barnebyers fosterfamilier i Pristina. Hennes biologiske foreldre klarte ikke omsorgsansvaret og siden 2006 har SOS-familien vært hjemmet hennes.
Hun har alltid vært en engasjert jente og aktiv i både dans, svømming, maling og musikk. Hun har vært medlem Junior Ambassadors Club og leder for Aflatown Program Club (som har ulike aktiviteter og opplæring for barn og unge).
Nå har Mona flyttet hjemmefra, hun er på tredje året i SILP-programmet og deler leilighet med broren sin. Hun tar nå andreåret på Institutt for offentlig administrasjon ved Det Økonomiske Fakultet, samtidig som hun jobber i et farmasiselskap.
Mona er en sterk og selvstendig kvinne, som ofte stikker innom SOS-familien for å hilse på moren og de andre ansatte som har vært en så viktig del av barndommen hennes. Og som storesøster i SOS-familien, er hun et forbilde for søsknene og et eksempel på at en tøff start på livet ikke trenger å være definerende for de mulighetene man får som voksen.
