Ro ned, behold rutinene og vær helt ærlig

Med ukontrollert spredning av et farlig virus, de mest inngripende tiltakene staten har innført i fredstid og en arbeidsledighet som over natta spratt opp til nivåer landet ikke har sett siden de harde tredveåra, føler mange seg brått på utrygg grunn.

At nordmenn også under korona-epidemien står bedre rustet enn de aller fleste mennesker i resten av verden kan ikke bøte på det.

Barna påvirkes av de voksne

Og om det skulle være noen tvil: Ungene merker det når de voksne er urolige.

– Noe av det aller viktigste for barns velvære, er hvordan foreldrene har det, fastslår psykolog og førsteamanuensis i psykologi ved OsloMet, Ragnhild Dybdahl.

– Men det betyr ikke at det er ulovlig å ha det vanskelig eller bære på vonde følelser. Du kan være en god forelder likevel, legger hun til.

Og har flere gode råd til hvordan.

– Det første er å anerkjenne at det er krise, og at den er en belastning, uansett hvilken situasjon man sto i før den inntraff. Det er en tid for å gjøre ting annerledes, kanskje slakke litt på en del krav, og se etter mulige, uutnyttede ressurser både i seg selv og i miljøet rundt seg, sier psykologen.

Husk dessuten at både store og små trenger pauser fra alt det vanskelige og vonde. Selv om man kan være både sint, lei seg og redd må man unne seg å gjøre hyggelige ting.

Må forstå hva som skjer

Ragnhild Dybdahl sier det enorme informasjonsbehovet som utløses av utryggheten, og som får mange til å sjekke nyhetene med en nervøs, nesten tvangspreget hyppighet, også oppstår i barna.

– Også barna trenger å forstå hva som skjer. Derfor er det viktig at vi voksne benytter oss av sikre kilder og at det vi sier til barna er sant. Informasjonen vi gir barna må være tilpasset dem, men også ærlig, sier hun.

– Det betyr at vi må ta oss tid til å spørre dem hva det er de lurer på og bekymrer seg for. Det er ikke alt barn trenger å vite, men vi må være ærlige. Er det noe vi ikke vet, kan vi si det, og forklare dem hvorfor, sier hun.

Dybdahl mener det er viktig å få barna til å forstå at om situasjonen er alvorlig, er det de voksnes ansvar å håndtere den, og at ingen skal måtte være alene med bekymringene sine.

Hun minner om at det neppe er sunt for noen å høre og lese om korona hele dagen lang – å sjekke nyhetene et par ganger om dagen bør være nok for de aller fleste.

Sosial støtte

Psykologens andre hovedråd til foreldre akkurat nå er – kanskje paradoksalt – å oppsøke samvær med andre mennesker. Det kan man åpenbart ikke gjøre i fysisk forstand under virusepidemien.

– Så da får vi finne andre måter å gjøre det på, som er trygge og innenfor rådene som gjelder. Det viktigste er at vi støtter hverandre sosialt, så ta telefoner og hold kontakten med venner, besteforeldre og andre, oppfordrer Dybdahl.

Ellers er det verdt å merke seg at de vanlige rådene for god helse gjelder like mye nå som når det ikke er korona-krise: Sørg for nok søvn, fysisk aktivitet, frisk luft, sunn mat og meningsfulle aktiviteter. Det er bra å gjøre noe for andre.

Hvordan du oppfører deg, påvirker dessuten folk rundt deg – også andre familier.

Det er lett å lete etter syndebukker i krisesituasjoner, men ingen er tjent med panikk og misnøye. Beholder du derimot roen og optimismen sprer du den til samfunnet rundt deg.

Prioriter samtalen

Også familieterapeut og filosof Lina Holte-Leyk er klar på at det viktigste du kan gjøre for barna dine nå er å bevare din egen mentale og fysiske helse.

– Foreldrene er barnas verden, og når man lever mer eller mindre isolert utgjør familien barnas totale miljø. Da er det klart at tilstanden foreldrene er i vil smitte over på barna, sier Holte-Leyk.

– Når humøret svinger og livet på hjemmebane iblant kan føles som en trykkoker, har jeg tro på å snakke sammen, sette ord på følelsene. Kanskje er det viktigere å bruke kveldene på det, heller enn Netflix, sier hun.

Terapeuten er også klar på at det kan være nyttig å minne seg på hvor privilegerte vi tross alt er i Norge, med høy grad av tillit, solide sosiale systemer og en sterk økonomi – uten at det betyr at en til enhver tid skal vurdere sine egne problemer opp mot alle som har det verre.

– Kanskje er dette tvert imot en tid det kan være verdt å rette blikket innover, ta ned fasaden og vedgå overfor seg selv hvordan en egentlig har det, sier hun, og legger til denne oppfordringen:

– Ikke bær på skyldfølelse. Ro deg ned og aksepter at livet akkurat nå er vanskelig, uten at det er deg det er noe galt med. Det er for eksempel helt normalt å ha hodepine og være trøtt og kvalm i en slik situasjon. Er du mindre streng med deg selv vil også barna dine ha det mye bedre, sier hun.

Oppsøk hjelp når du må

Lina Holte-Leyk er enig i at struktur og hverdagens rutiner er viktig, men sier også at mange barn kan ha glede av mer frilek enn den vanlige skolehverdagen legger opp til.

Hun mener dessuten at lesing er en aktivitet som knapt kan overvurderes i en karantenesituasjon.

– Når det ikke skjer stort av utvikling i verdenen rundt en, er en bok en velkommen prosess – noe som begynner og slutter, og som gir en opplevelse av fremdrift og fremskritt. Det er når ting står helt stille at depresjonen kan komme snikende, sier hun.

Begge ekspertene er dessuten samstemt om en ting: Kjenner du at problemene tårner seg opp og blir uhåndterlige, skal du oppsøke hjelp.

Banken din kan finne konkrete og håndterbare løsninger på økonomiske problemer, slik at du slipper å gå og gruble på dem. Det finnes alarm- og hjelpetelefoner man kan ringe – også barn. Andre kan ha nytte av å lette på hjertet overfor en terapeut, en filosof eller en venn.

– Hjelp også til med å spre informasjon om slike tjenester. Da kan du redde andre, sier Ragnhild Dybdahl.

Hjelpetelefoner

Trenger du hjelp til å takle korona-situasjonen, finnes det flere hjelpetelefoner du kan ringe:

• Alarmtelefonen for barn og unge: 116 111
• Mental helses hjelpetelefon og foreldresupport: 116 123
• Finn din barnevernvakt på barnevernvakten.no/kommuner

Bidra til SOS-barnebyers arbeid