SOS-barnebyer har jobbet tett med myndighetene i Colombia for å finne de beste løsningene for reintegrering av barnesoldater når konflikten er over. Foto Barbara Mair

Historisk fredsavtale i Colombia

SOS-barnebyer står klar til å hjelpe barn som har vært barnesoldater i borgerkrigen.

FARC-geriljaen og regjeringen i Colombia har endelig inngått en fredsavtale, melder flere internasjonale nyhetsbyråer. Avtalen skal signeres i september.

Dette er godt nytt for SOS-barnebyer, som har jobbet tett med myndighetene i Colombia for å finne de beste løsningene for reintegrering av barnesoldater når konflikten er over.

– Det blir ingen varig fred hvis ikke barna inkluderes i fredsprosessen, sier nasjonaldirektør Angela Rosales i SOS-barnebyer i Colombia.

Fredsprosessen mellom den colombianske regjeringen og den venstreorienterte FARC-geriljaen har pågått i over tre år. Målet har hele tiden vært å få slutt på den over 50 år lange borgerkrigen, som har kostet over 260 000 menneskeliv.

– Hvis ikke barna inkluderes nå fra starten, vil vi kunne havne i en ond sirkel med vold, kriminalitet og familier som ikke klarer å ta vare på barna sine, sier Angela Rosales.

Menneskerettigheter må ivaretas

Colombiaforum, som SOS-barnebyer sitter i, gleder seg over nyheten: «Den lengstvarende væpnede konflikten i Latin-Amerika er over og colombianerne kan nå starte arbeidet med å bygge freden,» skriver forumet i en pressemelding.

Det er grunnleggende at gjennomføringen av fredsavtalen følges opp gjennom en streng og uavhengig overvåking av menneskerettighetene. Colombiaforum mener dette bør skje gjennom at FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) utvider både mandat og ressurser for å sikre at menneskerettighetene ikke settes til side i gjennomføringen av fredsavtalen.

bilde
-Det blir ingen varig fred hvis ikke barna inkluderes i fredsprosessen, sier nasjonaldirektør Angela Rosales i SOS-barnebyer i Colombia.

Ukjent antall barnesoldater

Ingen vet hvor mange barnesoldater det er i landet. Ifølge Rosales hevder geriljaen det er snakk om rundt 50 barn, mens andre opererer med flere hundre barnesoldater.

I mer enn 40 år har SOS-barnebyer støttet barn og familier som er rammet av den væpnede konflikten. I dag er det syv SOS-barnebyer i landet. I tillegg til omfattende familieprogram og et fosterhjemsprogram. På bakgrunn av den lange erfaringen med beskyttelse av barn uten omsorg, eller barn som står i fare for å miste omsorgen, har SOS-barnebyer gått ett skritt videre i arbeidet for barns rettigheter – ved tettere rådgivning til landets myndigheter.

Advarer mot institusjon

Vi har samarbeidet med ICBF (Colombian Institute for Family Welfare) for å utvikle nasjonale konkrete løsninger – både politiske og praktiske. Hovedtanken er at barnesoldatene ikke bør sendes til en institusjon – slik myndighetene normalt ville gjort, men tilbakeføres til familien, en fosterfamilie, eller til en SOS-barneby.

– Vi oppfordrer myndighetene til å se på konteksten for barnet. Vår løsning er basert på hva som er best for barnet – og familien. Det er alltid barnet først. Dette er et forholdsvis nytt perspektiv for myndighetene. Vi har sett på ulike løsninger på kort og lang sikt. Skal barnet tilbake til familien? Og vil familien ta imot hjelp? Mens noen kan reintegreres med én gang, vil andre trenge langsiktig hjelp, sier Rosales.

Forslagene ble presentert for myndighetene i Colombia i 2015. Det er skissert ulike løsninger ut i fra hva det enkelte barn vil trenge når krigen er over. Noen barn vil behøve hjelp på kort sikt, mens andre må følges opp over lang tid. Det er også lagt vekt på en stor grad av psykologisk og praktisk familiestøtte for å bygge opp relasjonen mellom barn og familie – der det er mulig med gjenforening.

- Barna har lidd nok

Mange av barna ble rekruttert av geriljaen på grunn av forhold i familiene, som vold, fattigdom og misbruk. Andre familier måtte bare akseptere at barna ble tatt fra dem – hvis ikke hadde de selv mistet livet.

Myndighetene i Colombia vurderer nå løsningsforslagene fra SOS-barnebyer, som en del av fredsforhandlingene. Hva man vil lande på er foreløpig usikkert.

– Vår rolle er å gi en løsning. Før var institusjon gjerne den eneste løsningen. Vi peker på andre løsninger. Samtidig advarer vi mot at myndighetene går for langt den andre veien og reintegrerer for enhver pris. Familiene må kunne ta imot barna og det må tilbys svært god støtte, sier Rosales.

Fred er en viktig forutsetning for å bedre levekårene for det colombianske folk. Colombia er i dag et av landene i verden med flest internt fordrevne flyktninger. Rundt 6 av 48 millioner colombianere er nå på flukt i eget land.  

Norges rolle i fredsforhandlingene

I sommer var Angela Rosales i Norge. Da møtte hun statssekretær Tone Skogen i Utenriksdepartementet for å formidle sine klare anbefalinger om å inkludere barn uten omsorg og barnesoldater i fredsprosessen.

Norske diplomater har vært med som tilretteleggere for fredsprosessen i Colombia. Forhandlingene om fred startet offisielt i Oslo i oktober 2012. Ifølge utenriksminister Børge Brende mener både Colombia og FARC-geriljaen at det ville vært umulig å bli enige om en fredsavtale uten hjelp fra Norge og Cuba i forhandlingene.

– Dette er en seier for hele det colombianske folk og jeg gratulerer partene, sier statsminister Erna Solberg (H) i en pressemelding etter kunngjøringen fra partene i Colombia.

Avtalen med FARC betyr likevel ikke slutten på all konflikt for en hardt prøvet befolkning. FARC er den største geriljagruppen i landet, men andre væpnede grupper, som Den nasjonale frigjøringshæren (ELN), er ikke med i avtalen som er forhandlet fram i Havanna.

 

Konflikt & løsning

  • Bakgrunn: De colombianske myndighetene har vært i konflikt med de venstreorienterte geriljagruppene FARC og ELN, som kontrollerer store områder av landet. Myndighetene har USA og ulike paramilitære grupper med seg på laget.
  • Fredsprosessen har vært lang, men i det siste har det vært flere gjennombrudd. Man er blant annet enige om hvordan ofrene skal få kompensasjon, og hvordan de som er skyldig i menneskerettighetsbrudd skal bli straffet.
  • I januar 2016 ble partene enig om å spørre FNs sikkerhetsråd om å etablere en politisk FN-styrke i landet for å observere at våpenhvilen opprettholdes. Initiativet ble godt mottatt av FN.
  • 23. juni 2016 ble en avsluttende våpenhvileavtale signert i Havanna.
  • 25. august: Kunngjøring av fredsavtale, som skal signeres neste måned.
  • Folkeavstemning om fredsavtalen er planlagt 2. oktober.

    Kilde: Globalis.no, NRK, NTB

Våre tema