De fleste filantropiske stiftelser har som mål å bevare kapitalbasen og kun bruke av avkastningen. Slik tenker ikke Stiftelsen Signe Marie. Planen har hele tiden vært å «tømme kassa» innen 2030.

– Med bærekraftsmålene som ramme for både retning og tidshorisont, bestemte vi at stiftelsen skal avvikles i 2030. Vi jobber målrettet i den tiden vi har, og vil heller bidra til konkret og varig endring enn å bestå til evig tid, sier styreleder Ida Jaarvik Hetland.

Internasjonalt fokus

Mange stiftelser i Norge retter innsatsen mot lokale eller nasjonale behov. Stiftelsen Signe Marie har primært internasjonalt fokus. Forebygging av barns død og trygg oppvekst har høyeste prioritet.

– Vi føler oss privilegerte som har vokst opp med alle grunnleggende behov dekket. Mange barn i verden har ikke de samme rettighetene. Derfor har det vært viktig for oss å bruke vårt privilegium til å bidra internasjonalt – særlig til tiltak som trygger barns oppvekst. Det har hele tiden vært drivkraften bak stiftelsen, sier Jaarvik Hetland.

Styret er hjertet og hjernen i stiftelsen

Stiftelsen tar ikke imot åpne søknader, men oppsøker selv prosjekter de ønsker å støtte. De har ingen fast ansatte og minimalt med administrasjon – men et svært aktivt styre.

– Sammensetningen i styret har vært helt avgjørende. Vi har dyktige og engasjerte medlemmer med ulik bakgrunn og kompetanse. Mange har jobbet eller bodd i andre deler av verden, og tar med seg verdifull innsikt. Det gir oss en bredere forståelse og styrker diskusjonene rundt prosjektene vi støtter. Vi utfyller hverandre og har et sterkt eierskap til arbeidet vi gjør.

Strategisk og tillitsbasert samarbeid

Allerede fra starten ønsket stiftelsen å knytte til seg noen få, faste partnere for langsiktig samarbeid.

– Vi har valgt organisasjoner som over tid har levert solid arbeid – som SOS-barnebyer. Vi vet at de har kunnskap og lang erfaring på sitt område. Det gir oss trygghet og tillit. Dette er partnere vi kan stole på og nå felles mål sammen med.

Samarbeidet er preget av tydelighet begge veier. Stiftelsen har vært klar på sitt formål, og SOS-barnebyer har vært tydelige på hvilke prosjekter som passer. I fellesskap har vi hatt en løpende dialog om hva vi kan støtte, basert på behov og strategiske vurderinger, forteller Jaarvik Hetland.

– Det nære samarbeidet har gitt korte beslutningsveier og et smidig partnerskap. Vi har utviklet et fleksibelt samarbeid over tid, med felles mål, tydelige avtaler og gjensidig tillit.

Feltbesøk over rapportering

En fordel med få og langsiktige partnere er redusert behov for ressurskrevende rapportering.

– Vi har fokus på oppfølging, men ikke gjennom lange rapporter. Vi har kvartalsrapportering, jevnlige møter – og ikke minst feltbesøk. Å selv erfare hvordan midlene brukes, se sykehuset som er bygd eller fødeavdelingen som er i drift, møte menneskene og se resultatene gir en helt annen innsikt og forståelse enn å lese rapporter. Da får støtten et ansikt og en helt annen nærhet. Og det kan vi prioritere siden vi har få partnere.

Inspirere andre

Ida Jaarvik Hetland og stiftelsen håper andre kan bli inspirere av deres modell – med få, langsiktige samarbeid, minimalt byråkrati, nøye sammensatt styre og sluttdato.

– Mange stiftelser tenker evighet og sprer midlene tynt. Vi har valgt å gå inn med mer midler over kortere tid, og det gir bedre grunnlag for varig effekt.