Gå til hovedinnhold

Gjenreiser Nepal

Tre år etter jordskjelvet er SOS-barnebyer fortsatt like mye til stede i Nepal, for å sikre barn omsorg. Mange barn og familier har fått livsviktig nødhjelp og støtte til å skape seg en ny fremtid.

15. mai 2018

25. april 2015 ble Nepal rammet av et jordskjelv som tok livet av nesten 9 000 mennesker, skadet flere enn 22 000 og la 600 000 hjem i ruiner. SOS-barnebyer igangsatte umiddelbart nødhjelp, og SOS-barnebyer Norge bevilget ca 20 millioner norske kroner til dette arbeidet. Mye av dette ble samlet inn fra privatmarkedet i Norge, sier programrådgiver i SOS-barnebyer i Norge, Cicilie Romundstad Asbøll.

–Det er imponerende å se hvordan folk stiller opp og tar ansvar når katastrofen rammer.  Vår innsats i Nepal hadde ikke vært mulig uten støtten fra alle som har bidratt til vårt katastrofefond, understreker Cicilie Romundstad Asbøll.

Hva folk har bidratt til:

SOS-barnebyers nødhjelpsinnsats i Nepal har nådd 28 000 mennesker, og inkluderer blant annet:

  • trygghetssoner for barn
  • inntektsskapende aktiviteter
  • utdanningsprosjekt
  • mat og drikkevann
  • nødvendig utstyr til familier som har mistet alt
  • omsorg, langvarig for barn som har mistet familien, midlertidig for barn som har familie, men som trenger tid for å gjenreise hus og hverdagsliv
  • gjenoppbygging av boliger
  • gjenoppbygging av skoler

SOS-barnebyer har gjenreist 287 boliger, gjenoppbygget tre skoler og et kommunalt senter og satt opp midlertidige skolebygninger. Bygningene bygges etter en standard som skal kunne tåle jordskjelv, og det er gitt opplæring til og brukt lokal arbeidskraft. Det er lokale myndigheter som har identifisert hvem som har hatt de største behovene for hjelp til bolig.

Blir værende

SOS-barnebyer hadde en unik tilstedeværelse i Nepal allerede før jordskjelvet, med SOS-programmer ti ulike steder i landet. SOS-barnebyer blir værende og tar langsiktig ansvar også når krisen er over, og vi har uvurderlig kompetanse når det kommer til å ta vare på barn som har mistet familie, forklarer Cicilie Romundstad Asbøll.

– Mange av organisasjonene som bidro etter jordskjelvet, dro etter fire måneder. Vi var det før skjelvet og vi er der nå. Det gir oss viktig tillit både blant befolkningen og myndighetene. SOS-barnebyer skal også videreføre samarbeidet med de skolene vi har bidratt til gjenoppbyggingen av, gjennom prosjekt for kvalitet i undervisningen, samt kurs og opplæring basert på vår kompetanse. I tillegg vil ungdommer fra våre omsorgsprogram få arbeidstrening gjennom utplassering ved skolene.

Gjennom fosterhjemstiltak sikrer man barn stabil og god omsorg. Foto: Matthias Ziegler
Gjennom fosterhjemstiltak sikrer man barn stabil og god omsorg. Foto: Matthias Ziegler

Mødrene døde

I mange familier var barna ute og lekte, og far på jobb da jordskjelvet rammet. Mødrene var hjemme og mange omkom da boligene raste. Det er vanskelig å klare seg som aleneforsørger i Nepal, og mange fedre hadde ikke muligheten til å både ta seg av barna og bygge opp bolig og hverdagslivet igjen.

– Etter jordskjelvet tok SOS-barnebyer derfor omsorgsansvar for 50 barn, som hadde mistet moren sin. Sju av dem har flyttet tilbake til fedrene sine eller annen familie, og flere vil bli gjenforent i tiden fremover, forteller Romundstad Asbøll.

Nye fosterhjemstiltak

Et annet viktig tiltak for å sikre barn omsorg etter jordskjelvet, har vært fosterhjemstilbudet kinship care, omsorg i utvidet familie. I dag er det 350 barn med i dette programmet, sier Cicilie Romundstad Asbøll.

– På grunn av risikoen for trafficking innførte myndighetene etter jordskjelvet forbud mot å flytte barn mellom ulike distrikter. Selv med programmer ti ulike steder i landet, er vi ikke til stede over alt. Løsningen for å sikre barn stabil og god omsorg, ble derfor å finne hos barnas utvidet familie som gjennom opplæring, støtte og oppfølging var gode omsorgspersoner. Dette er en god løsning også fordi barna kan beholde nærmiljøet sitt og det har gitt muligheten til å bevisstgjøre mange i lokalsamfunnet om barns rettigheter, beskyttelse og betydningen av utdanning, blant annet.

Innen utgangen av 2018 vil det kun være rundt 60 barn igjen i programmet, fordi familiene nå klarer seg på egenhånd. SOS-barnebyer Nepal har oppnådd gode resultat i dette programmet og behovene er fortsatt store, så nå skal programmet utvide til alle de ti lokasjonene de er tilstede i landet.